Denne artikkelen vil ta for seg temaet Blått Flagg, som har fått stor aktualitet de siste årene. Siden opprinnelsen har Blått Flagg utløst utallige meninger og debatter som har polarisert samfunnet. Dette er grunnen til at det er av største betydning å analysere dette fenomenet i dybden og objektivt, for å forstå dets implikasjoner på ulike områder, fra det sosiale til det økonomiske. På samme måte vil virkningen av Blått Flagg i ulike kulturelle kontekster bli utforsket, samt mulige fremtidsperspektiver som kan oppstå fra utviklingen. Gjennom refleksjon og kritisk analyse vil vi søke å belyse de ulike fasettene ved Blått Flagg, for å fremme en konstruktiv og berikende debatt om dette temaet.
Blått Flagg er en internasjonal miljøsertifisering som gis til badestrender og småbåthavner som oppfyller visse krav om vannkvalitet, sikkerhet, service og miljøinformasjon. Blått Flagg-sertifiseringen startet i 1987 i Frankrike for å verne om marint miljø.[1] Under det europeiske miljøvernåret 1987 ble Blått Flagg innført flere steder i Europa. I dag blir arbeidet med slik miljøserifisering ledet av organisasjonen Foundation for Environmental Education.
For å oppnå statusen Blått Flagg og heise det blå flagget, må det søkes hvert år.
I 2018 hadde Spania 696 sertifiseringer, Frankrike 505, Hellas 492 og Tyrkia 481.[2] Globalt sett var det over 4 500 sertifiseringer i 2018.[3]
Blått Flag er tildelt 250 strender og 51 havner i Danmark (2014).[4]
I 2009 hadde Bystranda og Hamresanden i Kristiansand og Storøyodden i Bærum, samt flere småbåthavner på Sør- og Østlandet Blått Flagg-sertifisering.[trenger referanse] Den norske Blått Flagg-sesongen varer fra 23. juni til 31. august.
I 2018 hadde Norge 26 sertifiseringer.[2]