I våre dager er Bivoks et tema som er på alles lepper og som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til i dag har Bivoks vært gjenstand for interesse og debatt, og generert flere meninger og standpunkter om saken. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle aspekter knyttet til Bivoks, analysere implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Fra et kritisk og objektivt perspektiv vil vi nærme oss dette temaet fra ulike vinkler, med sikte på å belyse dets betydning og innflytelse på vårt daglige liv. Langs de følgende linjene vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bivoks, og oppdage dens innvirkning på forskjellige felt og dens rolle i å forme virkeligheten som omgir oss.
Bivoks fremstilles av honningbier for bygging av bikaker. Voksen dannes i noen kjertler som finnes på undersiden av bienes bakkropp.
Bivoks har et smeltepunkt på 62-65℃, og mykner ved 32-35℃. Egenvekten er 0,96-0,98.
Det finnes to typer bivoks cera flava , gul bivoks og cera alba hvit bivoks som er bleket og renset.
Bivoksen har oppigjennom tiden vært ettertraktet til forskjellige formål. Friske vokskaker med honning i kan faktisk spises hele, og smaker ganske godt. Bivoks ble brukt mye før som festemiddel, og for å impregnere tråd til å sy, lærtøy og sko.
Bivoks brukes til å støpe vokslys, som har bedre kvalitet enn stearinlys. Bivoks brukes også mye i kosmetiske og medisinske salver og kremer.
Bivoks er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E901