Birgit Nilsson

I dagens verden har Birgit Nilsson blitt et tema av stor betydning og interesse, både for eksperter og allmennheten. Siden fremveksten har Birgit Nilsson fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og nasjonaliteter, og skapt debatter og diskusjoner på ulike områder. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har klart å påvirke beslutningstaking på globalt nivå, samt utviklingen av ulike bransjer og sektorer. I denne artikkelen vil vi analysere i dybden relevansen av Birgit Nilsson, dens implikasjoner og mulige fremtidsscenarier, for å kunne tilby en helhetlig visjon om dette temaet som har preget et før og etter i dagens samfunn.

Birgit Nilsson
FødtMärta Birgit Nilsson
17. mai 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Västra Karups församling[1][2][3]
Västra Karup[5]
Død25. des. 2005[1][4][6][7]Rediger på Wikidata (87 år)
Bjärlöv[5]
BeskjeftigelseOperasanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Academy of Music
NasjonalitetSverige[8]
GravlagtVästra Karup cemetery[1][9]
Utmerkelser
9 oppføringer
Litteris et Artibus (1960)[10]
Léonie Sonnings musikkpris (1966)
Kommandør av 1. klasse av Vasaordenen (1974)[10]
Ingenio et arti (1972)[10]
Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1975)[10]
Illis quorum (1981)[10]
Medaljen för tonkonstens främjande (1966)[10]
Verdienstkreuzes des Niedersächsischen Verdienstordens (1. Klasse) (1988)[10]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1991)[10]
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
Aktive år1946–1984
IMDbIMDb
Birgit Nilsson på Commons

Märta Birgit Nilsson (født 17. mai 1918 i Västra Karup, Skåne i Sverige, død 25. desember 2005 i Bjärlöv) var en svensk operasanger (sopran).

Liv og virke

Bakgrunn

Birgit Nilsson var eneste barn til gårdbrukerparet Nils Petter Svensson og Justina Svensson, født Paulsson. De var bosatte på en gård i landsbyen Svenstad i Västra Karups socken i nåværende Båstads kommun. Tre år gammel begynte hun å ta ut melodier på et lekepiano som hun hadde fått i gave av en dreng på gården[11]. I et intervju sa hun senere at hun kunne synge innen hun kunne gå og at hun sang til og med i drømme. Senere kjøpte hennes far et orgel til henne.

Hennes vokale talent ble oppdaget først av lærerparet Jenny og Erik Pamp i Svenstads folkskola[12]. Fjorten år gammel begynte hun å ta pianotimer, og hun ble også med i Västra Karups kirkekor[13]. Der ble hun lagt merke til av kantoren i Båstad, Albert Runbäck, som så til at hun fikk ta sangundervisning hos sanglæreren Ragnar Blennow i Åstorp[14]. Blennow kan regnes som hennes virkelige oppdagere, og det var han som oppfordret henne til å søke till Kungliga Musikhögskolan i Stockholm for høstopptaket i 1941. Der ble hun antatt som elev i solosang. Kun to av 47 søkende ble opptatt. Lærere ble blant andre Joseph Hislop og Arne Sunnegårdh.

Karriere

Birgit Nilsson debuterte ved Stockholmsoperaen i Carl Maria von Webers Friskytten i 1946. Hennes karriere strakte seg fra 1946 til 1984 - en uvanlig lang karriere.

Birgit Nilsson ble en av sin tids betydeligste wagnersangerinner og var en av sin generasjons mest berømte sopraner med engasjmenter i verdens førende operahus og mange hovedroller i grammofonplateinnspillinger. I en rekke år forsømte hun aldri å gjeste Tivolis konsertsal i København om sommeren, hvor hun hadde et trofast og begeistret publikum.

Hun huskes fremfor alt for sine prestasjoner i Wagner-operaene Tristan og Isolde, Lohengrin og Nibelungenringen.

Takket være sin gjennomtenkte sangteknikk og et variert repertoar, hadde hun en lang karriere.

I 1954 fikk hun den svenske hederstittelen hovsångerska. I 1995 utgav hun selvbiografien La Nilsson.

Birgit Nilsson-prisen

I desember 2008, tre år etter hennes død, ble det offentliggjort at det etter hennes ønske ble innstiftet en pris i hennes navn på en million dollar, og denne skal gå til en sanger, dirigent eller en egen produksjon innen klassisk musikk. Beløpet gjør den til den høyeste prisen i verden, og det er forventet at den bare deles ut hvert annet eller tredje år.

Den første pristildelingen ble kunngjort i februar 2009 og gikk etter Birgit Nilssons ønske, til den spanske sangeren og dirigenten Plácido Domingo. I mars 2011 ble det kunngjort at prisen ble tildelt den italienske dirigenten Riccardo Muti.

Priser (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b c d «Märta Birgit Nilsson 1918-05-17 — 2005-12-25 Operasångare», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID BirgitNilsson, besøkt 14. februar 2023
  2. ^ a b Svenske kirkebøker, «Västra Karups kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/LLA/13475/A II/7 (1909-1928), bildid: 00131550_00129», side(r) 1030, «(rad)12, d(otter) Märtha Birgit,,1918,12/5,ibm,,»
  3. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Västra Karups kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13475/C I/11 (1895-1922), bildid: 00131573_00211», side(r) 207, «20,Maj,17,,1,,,,Märtha Birgit, Fader: Nils Petter Svensson (18)89 29/5»
  4. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Birgit-Nilsson, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12676, besøkt 3. desember 2020
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  7. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009064, besøkt 9. oktober 2017
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI pm134vf743h04q3, utgitt 18. september 2012, besøkt 24. august 2018
  9. ^ kulturgravar.se, «Västra Karups kyrkogård: Birgit Nilsson», YouTube-videoidentifikator rGUyMhY1Vq8, besøkt 17. november 2019
  10. ^ a b c d e f g h arkiv-URL web.archive.org
  11. ^ Eriksson s. 16
  12. ^ Eriksson s. 30
  13. ^ Eriksson s. 36
  14. ^ Eriksson s. 45

Litteratur

  • Eriksson, Kalle (2010). Birgit i Bjäre: . Båstad: Birgit Nilssons minne. Libris 11855086. ISBN 978-91-978701-0-8
  • Uwe Harten: «Nilsson, Birgit» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
  • Birgit Nilsson: pressreaktioner i samband med rolldebuterna vid Kungliga Operan 1946-1975 (på swe). Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för musikvetenskap. 1999. 
  • La Nilsson: my life in opera (på eng). Boston: Northeastern University Press. 2007. ISBN 1-55553-670-0. 
  • My memoirs in pictures (på eng). Garden City: Doubleday. 1981. ISBN 0-385-14835-6. 

Eksterne lenker