I dagens verden er Bilder fra en utstilling et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Betydningen av Bilder fra en utstilling gjenspeiles i dens innvirkning på samfunnet, økonomien og kulturen. Både eksperter og amatører viser stor interesse for dette emnet, og prøver å forstå dets implikasjoner og konsekvenser. Videre er Bilder fra en utstilling et tema i stadig utvikling, med ny forskning og utvikling som holder folk interessert og engasjert i studien. I denne artikkelen vil vi utforske Bilder fra en utstilling og dens innflytelse på forskjellige områder i dybden, og tilby en omfattende visjon som lar oss forstå dens innvirkning i dagens verden.
Bilder fra en utstilling (russisk: Картинки с выставки – Воспоминание о Викторе Гартмане, Kartinki s vystavki – Vospominaniye o Viktore Gartmane, «Bilder fra en utstilling – Til minne om Victor Hartmann») er en pianosuite av den russiske komponisten Modest Musorgskij. Verket ble skrevet i 1874 som en pianosuite i ti deler, som en illustrasjon til syv ulike bilder i utstillingen. Stykket er et tydelig eksempel på romantisk musikk.
Suiten er krevende å spille, og blir derfor ofte benyttet som demonstrasjonsstykke med virtuoser. Men stykket er også blitt kjent gjennom en rekke arrangementer for fullt orkester og annen bruk av verket.
Bilder fra en utstilling er inspirert av en kunstutstilling av vennen, maleren og arkitekten Viktor Hartmann, og tar lytteren med gjennom utstillingen, bilde for bilde, hvor i hvert fall syv av disse er identifisert. Dette illustreres blant annet gjennom de korte «promenadene» i verket, kortere mellomspill som tar lytteren fra rom til rom.
Hartmann hadde dødd av aneurisme året før, bare 39 år gammel og dette dødsfallet gjorde et sterkt inntrykk på Musorgskij og andre i hans miljø. De tok derfor initiativ til å lage en utstilling med mer enn 400 av Hartmanns malerier på Det keiserlige kunstakademi i St. Petersburg i februar og mars 1874. Musorgskij bidro også med bilder han hadde i sin private eie og besøkte utstillingen. Dette gjorde ham så oppglødd at den umiddelbart skrev dette stykket i løpet av en periode på seks uker.
Det var ikke før i 1886, fem år etter Musorgskijs død, at verket ble publisert. Dette skjedde etter en lett omarbeiding av Musorgskijs nære venn Nikolaj Rimskij-Korsakov.
Senere ble stykket særlig kjent gjennom Maurice Ravels orkestrering fra 1922.
Den engelske progrockgruppa Emerson, Lake & Palmer ga ut sin egen versjon av verket i 1971, med elementer av jazz og progrock.
Syv av bildene er identifiserte, men et av dem Tuileries har siden gått tapt. De øvrige er: