I dagens verden har Bibliografi blitt et tema med stor interesse og relevans. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i akademia, er Bibliografi et tema som fanger oppmerksomheten til et bredt spekter av publikum. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Bibliografi, analysere dens betydning, dens historie og dens relevans i dagens verden. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i nåtiden har Bibliografi satt et uutslettelig preg på livene våre og fortjener å bli studert og forstått i all sin kompleksitet. Gjennom detaljert analyse håper vi å belyse dette temaet og gi våre lesere et bredere og dypere innblikk i Bibliografi.
En bibliografi (fra gresk: βιβλιογραφία (bibliographia), bokbeskrivelse) er en fortegnelse over bøker – eller andre typer tekster eller informasjonsbærere – utvalgt og organisert etter bestemte kriterier.
Uttrykket kan også brukes om den bibliografisk notasjon, det vil si utvalget av opplysninger for den enkelte bibliografiske post, og organiseringen av dem. Dette kalles også katalogisering. Faget bibliografi, som er en del av bibliotekarutdannelsen, er vitenskapen om arbeidet med utvalg, beskrivelse og organisering av bibliografier.
Vanlige typer bibliografier er nasjonalbibliografier, personbibliografier, faghistoriske bibliografier, litteraturlister i faglitteratur. Bibliografier kan organiseres alfabetisk, kronologisk eller systematisk. Nasjonalbibliografien Norsk bokfortegnelse er organisert systematisk etter Deweys desimalklassifikasjon.
Bibliotekene bruker ofte ISBD eller AACR2 som regelsett for en bibliografisk post. Innenfor humanistiske fag er Harvard-systemet mye brukt.