I dagens verden er Berlins fjernsynstårn et tema som har fått stor betydning og har fanget interessen til et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, er Berlins fjernsynstårn et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom historien har Berlins fjernsynstårn spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og dens relevans er fortsatt tydelig i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle fasetter av Berlins fjernsynstårn og undersøke dens betydning i dagens samfunn.
Berlins fjernsynstårn | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
![]() | |||
Beliggenhet | |||
![]() Berlins fjernsynstårn 52°31′15″N 13°24′34″Ø | |||
Berlins fjernsynstårn (Fernsehturm) er et fjernsynstårn i det sentrale Berlin. Det er et kjent landemerke rett ved Alexanderplatz, og ble bygget mellom 1965 og 1969 i det daværende Øst-Berlin som et prestisjeprosjekt for kommunistregimet. Tårnet ble brukt som et symbol på Berlin av regimet i DDR. Tårnet kan lett sees i de sentrumsnære bydelene i Berlin.
Tårnet, som ble bygd som en TV- og radiomast med utstyr for telekommunikasjon og kringkasting, var opprinnelig 365 meter høyt, men etter at en ny antenne ble installert i 1990-årene er høyden øket til 368 meter. Fjernsynstårnet er den høyeste konstruksjonen i hele Vest- og Sentral-Europa.
Det finnes en utsiktsplattform og en roterende restaurant i tårnet. Utsiktsplattformen ligger 204 meter over bakken, mens restauranten, som roterer helt rundt i løpet av tyve minutter, ligger noen få meter over utsiktsplattformen. Opprinnelig roterte restauranten i løpet av en time, hastigheten ble senere fordoblet og tredoblet under renoveringen på 1990-tallet.
Inne i tårnet er det to heiser som bringer besøkende opp til plattformen på 35 sekunder. Tross farten, er heismekanikken så finstilt, at de færreste merker bevegelsen.
Tårnet har etter gjenforeningen vært eiet av Deutsche Telekom.
Når solen skinner på kuppelen i rustfritt stål gir det en refleksjon i form av et kors. Det ateistiske og kirkeundertrykkende kommunistregimet hadde ikke forutsett dette, og denne virkningen ble derfor på folkemunne kalt «pavens hevn». Ronald Reagan nevnte dette i sin tale «Tear down this wall» ved Brandenburger Tor 12. juni 1987:
Under fotball-VM i 2006 ble kuppelen dekorert som en fotball.