Berlinerformat

I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Berlinerformat på dagens samfunn. Berlinerformat har vært et tema av konstant interesse og dens innflytelse strekker seg til ulike områder, fra populærkultur til politikk og økonomi. Gjennom årene har Berlinerformat utløst debatter og kontroverser, skapt motstridende meninger og ulike posisjoner. I denne forstand er det avgjørende å kritisk og objektivt analysere rollen som Berlinerformat spiller i dag, så vel som dens mulige utvikling i fremtiden. Gjennom detaljert analyse håper vi å tilby et omfattende og berikende syn på Berlinerformat, slik at leserne våre bedre kan forstå omfanget og betydningen i dag.

Berlinerformat, eller «medium», er et avisformat på normalt omkring 470 mm × 315 mm, altså noe høyere enn tabloidformatet, men bare litt bredere. Det brukes av en rekke europeiske aviser, bl.a. kvalitetsaviser som Le Monde (Frankrike), la Repubblica (Italia) og (siden 12. september 2005) The Guardian (Storbritannia). Den franske finansavisen Les Échos skiftet til dette formatet i september 2003, og de største avisene i Slovenia (DELO) og Kroatia (Večernji list), utkommer også i dette formatet. Den siste kvalitetsavisen som tok formatet i bruk er Le Soir, den viktigste franskspråklige avis i Belgia (fra 15. november 2005).

Navnet Berliner refererer til Berlin, og stod i begynnelsen av det tyvende århundre i motsetning til nordtysk og fransk format. De eneste tyske avisene som idag bruker Berlinerformatet er de venstreorienterte avisene die tageszeitung (taz) og Junge Welt (siden 2004). De fleste «seriøse» tyske aviser bruker storformatet kalt nordisch, på 570×400 mm.

I Norge var Klassekampen den siste avisa som ble utgitt i berlinerformat. Dette ble endret i 1998.

Eksterne lenker


Autoritetsdata