Bentos
I dag er Bentos et tema med stor interesse og relevans i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Bentos blitt et tema som i økende grad fanger folks oppmerksomhet. Med sine mange fasetter og dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, er Bentos et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Opp gjennom historien har Bentos vært gjenstand for studier, debatter og analyser, og demonstrert dens betydning i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Bentos, og analysere dens innvirkning, implikasjoner og relevans i våre daglige liv.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bentos er ordet som brukes i økologien om organismer som er knyttet til bunnen i ferskvann og hav. Dyr blir omtalt som bunndyr, zoobentos, bunnplanter som fytobentos. Bentisk sone omhandler altså organismer som oppholder seg ved eller nær bunnen.
Bentiske organismer spiller en viktig rolle som mat for fisk. Noen spises også av mennesker. Eksempler på bentiske organismer er sjøstjerner, østers, muslinger, sjøpølser, slangestjerner, sjøanemoner og sjøgress.
Bentos i ferskvann
Vi finner bunndyr både i innsjøer og elver, og typiske eksempler på bentiske organismer i ferskvann er vårfluer, fjærmygg, igler og muslinger. Type bunndyr man finner avhenger av bunnsedimentene, og hva de lever av. Bunndyr kan deles inn etter hvordan de konsumerer organisk materiale, noen filtrerer vannmassene, mens andre spiser f. eks alger på steiner.
Bentiske arter har en viktig rolle i økosystemer, ved at de bidrar i resirkulering av næringsstoffer og tilførsel av oksygen til bunnsedimentene.[1] Bunndyr er en viktig næringskilde for andre arter i ferskvann, slik som ulike arter fisk og fugler.
Kategorisering
Kategorisering skjer etter størrelse (makro - meio - mikro) og etter fylum-tilhørighet (fyto - zoo):
- Makrobentos er bunndyr > 1 mm, eller makrozoobentos minst på 0,5 mm. De omfatter arter av sjøstjerner, sjøpølser, ormedyr og krepsdyr som Onisimus litoralis, rur (f.eks Semibalanus balanoides) på steinbunn i tidevannssonen, videre flerbørstemarker (Polychaeta), ulike bløtdyr (Mollusca), amfipoder og krepsdyr (Crustacea). Av større alge-baserte makrobentos (makrofytter) er den viktigste gruppen tang.
- Meiobentos er < 1 mm og > 32 µm, det vil si større enn 0,32 mm. De omfatter dinoflagellater, flimmerdyr (ciliater), flimmerormer (Turbellaria), hoppekreps-ordenen av leddete Harpacticoida, havbørsteormer, rundormer (Nematoda), bjørneliknende Tardigrada, muslingkreps (Ostracoda) m.fl.
- Mikrobentos er < 32 µm, det vil si mindre enn 0,32 mm store. De omfatter mikroskopiske alger og andre protister, autotrofiske kiselalger (diatomer med slekter som Gyrosigma)
Kategorisering kan også skje etter leveområde, hvor:
- Endobentos lever i sedimenter
- Epibentos lever på sedimenter
- Hyperbentos lever like over sedimenter
Referanser
- ^ 'Covich, Alan P. ';'Palmer, Margaret A.';'Crowl, Todd A.'. «The Role of Benthic Invertebrate Species in Freshwater Ecosystems: Zoobenthic species influence energy flows and nutrient cycling». BioScience.