Bengt Ohlson

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bengt Ohlson. Fra dets opprinnelse til dets utvikling i dag, har dette emnet vakt enestående interesse hos mange mennesker rundt om i verden. Vi vil utforske de ulike aspektene som gjør Bengt Ohlson så relevant i dagens samfunn og hvordan det har påvirket ulike områder av dagliglivet. I tillegg vil vi analysere de ulike perspektivene og meningene til eksperter om emnet, med sikte på å gi en mer komplett og berikende visjon for våre lesere. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise gjennom Bengt Ohlson!

Bengt Ohlson
Født10. mars 1943Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseIshockeyspiller, ishockeytrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige

Bengt «Fisken» Ohlson (født 10. mars 1943) er en svensk tidligere ishockeyspiller og -trener. Han har blant annet vært hovedtrener for Norges herrelandslag i ishockey.

Spillerkarriere

Som aktiv spiller på 1960-tallet spilte Ohlson forward for klubber som Häradsbygdens SS og Falu IF på nivå to i Sverige.[1]

Trenerkarriere

Ohlson var hovedtrener for Sveriges herrelandslag i 1981, og tok da sølv i A-VM på hjemmebane. Han valgte deretter å gå av som hovedtrener, men var senere andretrener i fire sesonger. Han var hovedtrener for Sveits fra 1983 til 1985, og på klubbnivå har han trent Fribourg og Leksand.[1][2]

Bengt Ohlson overtok som sjef for det norske ishockeylandslaget i 1991.[2] Han fikk tittelen «sportsdirektør», og fikk også ansvarsområder utover A-landslaget.[3]

Ohlson fikk to seiere med Norge under Albertville-OL, og endte på en niendeplass av tolv lag. Seieren over Italia var faktisk Norges første i ishockey under OL siden 1972.[4] I Ishockey-VM 1992 åpnet Norge med fire strake tap, men Ohlson og landslaget beholdt plassen i A-gruppen etter å ha slått Frankrike 1-0 i siste kamp.[5]

Ishockey-VM 1993 ble også en skuffelse, og Norge var lenge på vei mot nedrykk til B-puljen. En 5-2-seier over et antatt sterkere Sveits i siste kamp førte imidlertid til at sveitserne rykket ned og Norge beholdt plassen.[6]

Det norske landslaget spilte svakt under Lillehammer-OL. Norge kom på sisteplass i pulja, og kom nest sist i turneringen. Under den siste gruppespillskampen mot Østerrike viste en norsk tilskuer sin misnøye mot Ohlson ved å kaste en diger fisk ut på isen.[7]

Kallenavn

Ohlsons far drev Leksands eneste fiskeforretning i 40 år, og Bengt Ohlson fikk derfor kallenavnet «fisken» allerede fra førsteklasse på skolen.[3] Etter VM-sølvet med Sverige fikk han på folkemunne kallenavnet «silverfisken» (Strømsild, også kalt sølvfisk), mens han etter svake resultater i Izvestijaturneringen i 1980 ble omtalt som «torsken».[8]

Referanser

  1. ^ a b «Bengt Ohlson». eliteprospects.com. Besøkt 9. februar 2014. 
  2. ^ a b Hansen, Espen. «'Fisken' på kroken». Aftenposten 2. mai 1991.
  3. ^ a b «Ishockey-trener: Fisken forbundets beste fangst?». NTBtekst 14. mai 1991.
  4. ^ «Skadeskutt norsk lag bedre enn Sveits». NTBtekst 21. februar 1992.
  5. ^ «Jubel i hockey-leiren over fortsatt A-status». NTBtekst 5. mai 1992.
  6. ^ Dehlin, Håkon. «En hockeyseier verdt millioner». Aftenposten 2. mai 1993.
  7. ^ Skjervum, Eivind. «Morsomme, ville eller livsfarlige». Dagbladet 14. mars 2008.
  8. ^ «Förbundskapternas historia». Hockey nr. 3-4, 1995, side 35.

Eksterne lenker