Opp gjennom historien har Bengt Holbek vært et tema med stor interesse og kontrovers. Siden oppstarten har Bengt Holbek fanget oppmerksomheten til akademikere, vitenskapsmenn, kunstnere og nysgjerrige generelt. Dens innvirkning på samfunnet og folks daglige liv er ubestridelig, og skaper stadige debatter og refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver knyttet til Bengt Holbek, analysere dens innflytelse på forskjellige felt og dens utvikling over tid. I tillegg vil vi undersøke hvordan Bengt Holbek fortsetter å være relevant i dag og hvordan den vil fortsette å markere seg i fremtiden.
Bengt Holbek | |||
---|---|---|---|
![]() Bengt Holbek Fotografert av sønnen Finn Holbek | |||
Født | 1. april 1933 København | ||
Død | 27. august 1992 (59 år) København | ||
Beskjeftigelse | Arkivar, dosent, universitetslærer, skribent ![]() | ||
Far | Hans Santasilia Holbek[1] | ||
Mor | Elsebet Bruun[1] | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Arbeidssted | København | ||
Fagfelt | Folkloristikk | ||
Doktorgrads- veileder | Laurits Bødker | ||
Kjent for | Strukturalistiske eventyrstudier og freudianske symbolstudier. | ||
Influert av | Linda Dégh, Roger D. Abrahams og Alan Dundes |
Bengt Knud Holbek (født 1. april 1933, død 27. august 1992) var en dansk folklorist.
Holbek studerte folkloristikk under veiledning av professor Laurits Bødker, og tok magistergraden 6. juni 1962. I perioden 1962 til 1970 var han arkivar ved Dansk Folkemindesamling, dernest amanuensis ved samme institusjon, inntil han i 1972 ble kalt som lektor i det som da ble kalt for «folkemindevidenskab» (senere folkloristikk) ved Københavns Universitet. I denne stillingen ble han sittende til sin død i 1992.
Hans viktigste faglige inspirasjon kom fra de amerikanske folkloristene Linda Dégh (opprinnelig ungarsk), Roger D. Abrahams og Alan Dundes, som på 1950-tallet innførte kontekststudier og strukturalistisk teori og metode i faget. Han har arbeidet innenfor de fleste genrer av folkediktningen, men doktoravhandlingen skrev han om undereventyrene.
Han disputerte 29. mai 1987 til den filosofiske doktorgraden på avhandlingen Interpretation of Fairy Tales. Danish Folklore in a European Perspective. Her har han kombinert strukturanalyser à la Vladimir Propp, Algirdas Julius Greimas og Elli-Kaija Köngäs-Maranda med freudianske symbolstudier.