Bengalrev

I dagens artikkel skal vi analysere betydningen av Bengalrev i vårt nåværende samfunn. Bengalrev er et tema som har fått stor aktualitet de siste årene, og har skapt debatt og kontrovers på ulike områder. Gjennom historien har Bengalrev vært grunnleggende i menneskers liv, og påvirket deres måte å tenke, handle og forholde seg til omgivelsene på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Bengalrev, fra dens innvirkning på kultur og samfunn til dens rolle i personlig og faglig utvikling. I tillegg vil vi undersøke de etiske og moralske implikasjonene av Bengalrev, så vel som dens potensial til å generere positive endringer i verden. Uten tvil er Bengalrev et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, så vi håper at denne artikkelen fungerer som et utgangspunkt for å utdype studiet og forståelsen.

Bengalrev
Nomenklatur
Vulpes bengalensis
Shaw, 1800
Populærnavn
bengalrev, indiarev m.m.
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieHundefamilien
SlektVulpes
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: åpent landskap
Utbredelse:
Utbredt i Bangladesh, India, Nepal og Pakistan[1]

Bengalrev (Vulpes bengalensis) er også kjent som indiarev og er en art i slekten av ekte rever, som er små rovpattedyr i hundefamilien.

Beskrivelse

Bengalrev er mindre enn alle underartene av rødrev, men minner ellers mye om denne. Pelsen er blek oransje i fargen, mørkere over ryggen enn langs sidene. Den har kremhvite tegninger langs nedre delen av kinnene, foran på halen og i brystet. Også labbene har innslag av kremhvitt, mens haletippen er sort. Den spisse snuten har innslag av mørk behåring på den fremste parten. Ørene er står i forhold til hodestørrelsen.

Bengalreven veier gjerne 2-4 kg. Kroppen utgjør 45-60 cm inkludert hodet, mens halen gjerne er ca. 25-35 cm lang.

Utbredelse, habitat og matvaner

Bengalrev finnes i nesten hele India og i store deler av Nepal og Pakistan. Den unngår skogkledte områder og søker heller mot åpne sletter og skråningene i Himalaya. Den lever helst av insekter, egg, fugler og gnagere, men som de fleste rever er den altetende. Det betyr at den også kan spise kadaver om anledningen byr seg. Kanskje også frukt og plantemateriale.

Atferd og reproduksjon

Bengalrever danner parforhold som kan vare livet ut. Større familiegrupper oppstår når valpene blir lenger enn normalt. Det er observert at tisper kan die sammen, noe som tyder på at denne reven av og til kan danne større familiegrupper. Flere voksne individer er også observert mens de hviler sammen. De kommuniserer med lyder, kroppsspråk og markeringer.

Paringstiden er i desember-januar. På denne tiden er hannene spesielt vokale. Tispa går drektig i 50-53 dager og føder som regel i januar-mars. Kullet er består som regel av 2-4 valper, og begge foreldrene deltar i valpestellet. Såkalte hjelpere har ikke blitt observert. Når valpene blir 5-6 måneder gamle klarer de seg selv.

Referanser

  1. ^ a b Jhala, Y. 2016. Vulpes bengalensis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T23049A81069636. Vulpes bengalensis. Besøkt 31. januar 2017

Kilder

Eksterne lenker