Begnavassdraget
I dagens verden har Begnavassdraget blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker og samfunn. Virkningen av Begnavassdraget kan sees i ulike aspekter av hverdagen, fra måten folk forholder seg til hverandre på til beslutningene de tar i yrkeslivet. Denne artikkelen utforsker i detalj og dybde betydningen av Begnavassdraget i den nåværende konteksten, og analyserer dens implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder. I tillegg undersøkes de ulike perspektivene og tilnærmingene som finnes angående Begnavassdraget, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av dette svært relevante temaet.
Begnavassdraget dekker et nedbørsareal på 4 851 km²[1] og har en høydeforskjell på ca. 1 850 m. Vassdraget er en del av Drammensvassdraget og hovedelva Begna er 213 km lang.
Begna renner i sørlig retning fra Filefjell, gjennom Valdres og innsjøene Vangsmjøsi, Slidrefjorden, Strondafjorden og Aurdalsfjorden, ned Begnadalen til Nes i Ådal og innsjøen Sperillen. I sørenden av Sperillen dannes Ådalselva som renner ned mot Hønefoss, der elva renner sammen med Randselva like under Hønefossen og danner Storelva.
Storelva drenerer til Tyrifjorden. Ved utløpet av Tyrifjorden, ved Vikersund, dannes Drammenselva, som er primærelva i Drammensvassdraget. Denne drenerer til Drammensfjorden.
Kraftverk i Begnavassdraget
Innlandet
- Bagn kraftverk
- Eid kraftverk
- Eidsfoss kraftverk (Innlandet)
- Faslefoss kraftverk
- Fossheimfoss kraftverk
- Kalvedalen kraftverk
- Kvitvella Elektricitetsverk
- Lomen kraftverk
- Ylja kraftverk
- Åbjøra kraftverk
Buskerud
Se også
Referanser
- ^ Turid-Anne Drageset. (2001). Flomberegning for Drammenselva (012.Z). Dokument nr. 8 - 2001. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Arkivert 12. februar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 2013-05-23