Beaux-Arts
I dagens verden har Beaux-Arts fått uvanlig relevans. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller sin betydning i det vitenskapelige feltet, har Beaux-Arts posisjonert seg som et tema av udiskutabel interesse. Opp gjennom historien har Beaux-Arts vært gjenstand for flere studier, debatter og refleksjoner, noe som viser dens relevans i ulike livssfærer. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Beaux-Arts, analysere utviklingen over tid og dens innvirkning i dag. I tillegg vil vi fordype oss i de mange perspektivene som finnes rundt Beaux-Arts, med sikte på å tilby en panoramisk og berikende visjon av dette emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
.JPG)
Beaux-Arts («skjønnkunst») er betegnelsen på den akademiske og klassiske arkitektoniske stilen som ble undervist ved École des Beaux Arts i Paris, og som var en dominerende byggestil i Europa og USA på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Beaux-Arts er en blandings-stil som kombinerer antikke og romerske formelementer, samt ideer fra renessansen i et overdådig og rikt ornamentert uttrykk.
Beaux-Arts er beslektet med andre stilarter som jugend og nybarokk. Viktige bygg i Beaux-Arts-stil er Grand Central Terminal og New York Public Library i New York, og Palais Garnier, Grand Palais og Gare d'Orsay i Paris.