Slaget ved Schöngrabern | |||
---|---|---|---|
Dato | 16. november 1805 | ||
Plass | Schöngrabern, Hollabrunn | ||
Utfall | Fransk seier | ||
Implementeringer | |||
| |||
Kommandører | |||
| |||
Effektiv | |||
| |||
Tap | |||
| |||
Rykter om kamper på Wikipedia | |||
Slaget ved Schöngrabern var et slag utkjempet mellom de russiske og østerrikske styrkene fra den tredje koalisjonen mot de franske styrkene 16. november 1805.
Etter at Frankrike erklærte Østerrike krig 23. september, marsjerte franske tropper langs Donau til Wien . Etter å ha krysset Donau forsøkte de å nå de russiske troppene , som marsjerte fra Krems mot Znojmo og Brno . De 35 000 russiske soldatene skulle forenes der med andre deler av tsarhæren og med de østerrikske troppene. Derfor ville begge troppene tallmessig vært langt overlegne de franske.
Napoleon var på den tiden i Wien, i Schönbrunn-palasset .
De 30 000 franskmennene, under kommando av marskalk Joachim Murat , møtte en bakvakt på 8000 soldater, mellom russere og østerrikere, under kommando av Pëtr Ivanovich Bagration . Tallmessig overlegen forsøkte franskmennene 16. november klokken 16 å angripe bakvakten. Men russerne satte fyr på Schöngrabern med artilleriet sitt . Franskmennene ble ikke beseiret, men blokkert. De mistet rundt 2000 mann, mens russerne hevdet 3000 dødsfall blant troppene deres.
Med denne nedgangen klarte de andre troppene å gjenforenes. Deretter, i desember 1805, kom det til slaget ved Austerlitz .
Leo Tolstoj beskriver slaget svært detaljert i sitt verk Krig og fred . Slaget er også nevnt på Triumfbuen i Paris og på en minnestein på B 303 mellom Schöngrabern og Suttenbrunn.
I den femte koalisjonen (1809) var det likeledes et slag ved Hollabrunn .