Bartolomeo Cristofori

I dagens artikkel vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Bartolomeo Cristofori, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på dagens samfunn og dens mulige implikasjoner for fremtiden. I uminnelige tider har Bartolomeo Cristofori fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og kulturer, og blitt et tema for konstant debatt og refleksjon. Gjennom historien har Bartolomeo Cristofori utviklet seg og tilpasset seg sosiale, politiske og teknologiske endringer, og satt et uutslettelig preg på menneskeheten. Gjennom denne artikkelen vil vi oppdage mer om Bartolomeo Cristofori og dens mange fasetter, samt perspektivene til eksperter og forskere som vil hjelpe oss å forstå dens betydning i den moderne verden. Gjør deg klar til å fordype deg i en kunnskaps- og oppdagelsesreise om Bartolomeo Cristofori!

Bartolomeo Cristofori
Født4. mai 1655[1][2][3]Rediger på Wikidata
Padova (Republikken Venezia)[1]
Død27. jan. 1731[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Firenze (Storhertugdømmet Toscana)[1]
BeskjeftigelseMusikkinstrumentmaker, piano maker, oppfinner, harpsichord maker, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetRepublikken Venezia
Storhertugdømmet Toscana
GravlagtBasilica di Santa Croce
Bartolomeo Cristofori på Commons
Pianoforte Cristofori, 1720

Bartolomeo Cristofori (1655–1731) var en italiensk musikkinstrumentmaker som regnes som oppfinner av hammerklaveret.

Liv og virke

Cristofori ble døpt i S.Luca 6. mai 1655. Foreldrenes navn var Francesco og Laura. Ellers er lite kjent om Cristoforis barndom og oppvekst.

I 1690 ansatte Ferdinando de' Medici, sønnen til den toskanske storhertugen Cosimo III, Cristofori som instrumentbygger og -stemmer ved hoffet i Firenze. Cristofori arbeidet på denne tida med en ny anslagsmekanikk som gjorde det mulig å spille dynamisk. Inventarfortegnelsen fra år 1700 lister opp et «arpicembalo che fà il piano e il forte» (dvs «cembalo som kan spille sterkt og svakt») med et toneomfang på fire oktaver. Instrumentet er datert 1698 og regnes som historiens første piano. I årene som fulgte forbedret Cristofori teknikken, men hammerklaveret slo først gjennom etter ytterligere forbedringer av Gottfried Silbermann.

Bare tre originale hammerklaver fra Christoforis verksted er bevart, ett står i Leipzig, ett i Roma og ett i New York.

Christofori bygde også en rekke andre instrumenter, tilsammen er det bevart ti eksemplarer av ulik type fra hans verksted. Han restaurerte enkelte verdifulle eldre cembali og utviklet to nye tangentinstrumenter, spinettone (stort spinett med flere registre) og et ovalt spinett med bass-strengene i midten, dvs der instrumentet er lengst. Dessuten bygde han instrumenter av eksisterende typer, også disse er dokumentert i inventarlista fra år 1700: et clavicytherium (cembalo med vertikalt stilte strenger) og to cembali av italiensk[4] 2 x 8' konstruksjon; en av dem med ramme i det uvanlige materialet ibenholt.

Referanser

  1. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15768, besøkt 3. desember 2020
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12735
  3. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0020721
  4. ^ Hubbard 1967, kapittel 1

Kilder

Litteratur

  • David Crombie: Piano. Evolution, Design and Performance, London 1995, ISBN 1-871547-99-7
  • Frank Hubbard: Three Centuries of Harpsichord Making. Cambridge, MA 1967, Harvard University Press; ISBN 0-674-88845-6.

Eksterne lenker