Barndomsminne frå Nordland

Temaet Barndomsminne frå Nordland er av største betydning i dag, da det har en betydelig innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra dens innflytelse på økonomien til dens rolle i samfunnet, er Barndomsminne frå Nordland et tema som ikke går upåaktet hen. Gjennom historien har den vært gjenstand for debatt og analyse, og dens relevans er fortsatt gyldig i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Barndomsminne frå Nordland og dens betydning i dagens verden.

Trygve Thorsens byste av Adolf Thomsen ble reist i 1946 utenfor Tromsø domkirke der Thomsen var organist i mange år. Bautaen er merket med åpningstonene og linja «Å eg veit meg eit land» fra Elias Blix' «Barndomsminne frå Nordland» som Thomsen skrev sin kjente melodi til i 1901.
Foto: 2019

Barndomsminne frå Nordland, eller Å eg veit meg eit land, er en sang. Teksten ble skrevet av Elias Blix. Sangen ble publisert for første gang i avisa Den 17de Mai 13. august 1896, og senere i bokform i Elias Blix' Salmer og Songar fra 1900. Originalversjonen har åtte vers. Salmen er å finne i mange sangbøker, blant annet i Mads Bergs Skolesangbok, der melodien er en norsk folketone. Den mest kjente melodien ble skrevet av Adolf Thomsen i 1901. Sangen kalles ofte Nord-Norges nasjonalsang og spilles ofte ved nordnorske idrettsarrangementer. Blant annet synges første verset av publikum på Aspmyra stadion før avspark under Bodø/Glimts fotballkamper.[1]

I 1948 ga Blix' barnebarn et håndskrevet arbeidsdokument av Blix til daværende Nordlands fylkesmuseum. I 2016 ble dette gjenfunnet, skrevet av Blix i 1886 om arbeidet med «Aa eg veit meg eit land». Flere overstrykninger med blyant viser at han først skrev «og eg veit meg et land høgt der oppe mot nord», men endret «høgt» til det mer syngbare «langt». I neste linje endret han «smilande» til «lysande» strand. Også andre vers, «Der et fjell stig mot sky», ble endret, der han skrev «med et åsyn så varm under hetta av sno».[2]

:Aa eg veit meg eit land
langt der uppe mot nord
med ei lysande strand
millom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!

Salmens første vers

Innspillinger (i utvalg)

  • Emil Nielsen med piano. Innspilt i Oslo cirka oktober 1907. Utgitt på de akustiske 78-platene Gramophone 2-82649 og Gramophone 282235.
  • Erik Ole Bye. Innspilt i Camden, New Jersey, 27. mai 1920. Utgitt på den akustiske 78-platen Victor 73385.
  • Olav Werner med orkester, dir. Johs. Hanssen. Innspilt 30. oktober 1942. Utgitt på 78-platen Columbia GN 848 og på EP-platen Odeon GEON 10.
  • John Nergaard, baryton med orkester. Innspilt i Berlin i juni 1943. Utgitt på 78-platen Polydor PL-2004 i Tyskland.
  • Orkester og Foss-koret Dir.: Willy Johansen. Arr.: Willy Johansen. Utgitt på EP-platen Philips 421 675 i 1961.[3]
  • Erling Volden med Ragnar Danielsens orkester. Arr.: Ragnar Danielsen. Utgitt på singlen Philips 353 194 PF i 1962[3]
  • Helge Borglund på Frem fra Glemselen kap.16. Utgitt på PolyGram Records 1986
  • Njål Sparbo på Norge, mitt Norge! Utgitt på Quattro Records 2005
  • Sølvguttene på Sølvguttene 50 år. Utgitt på Musikkoperatørene 1989

Referanser

  1. ^ «Avisa Nordland - Guide til Aspmyra - fra A til Å». www.an.no (på norsk). Besøkt 18. november 2017. 
  2. ^ Susanne Skjåstad Lysvold og Bjørn Erik Rygg Lunde: «Fant 125 år gamle ukjente Hamsun-brev», NRK, 3. mars 2016
  3. ^ a b Se plateetiketten
Autoritetsdata