Temaet Barndomsminne frå Nordland er av største betydning i dag, da det har en betydelig innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra dens innflytelse på økonomien til dens rolle i samfunnet, er Barndomsminne frå Nordland et tema som ikke går upåaktet hen. Gjennom historien har den vært gjenstand for debatt og analyse, og dens relevans er fortsatt gyldig i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Barndomsminne frå Nordland og dens betydning i dagens verden.
Barndomsminne frå Nordland, eller Å eg veit meg eit land, er en sang. Teksten ble skrevet av Elias Blix. Sangen ble publisert for første gang i avisa Den 17de Mai 13. august 1896, og senere i bokform i Elias Blix' Salmer og Songar fra 1900. Originalversjonen har åtte vers. Salmen er å finne i mange sangbøker, blant annet i Mads Bergs Skolesangbok, der melodien er en norsk folketone. Den mest kjente melodien ble skrevet av Adolf Thomsen i 1901. Sangen kalles ofte Nord-Norges nasjonalsang og spilles ofte ved nordnorske idrettsarrangementer. Blant annet synges første verset av publikum på Aspmyra stadion før avspark under Bodø/Glimts fotballkamper.[1]
I 1948 ga Blix' barnebarn et håndskrevet arbeidsdokument av Blix til daværende Nordlands fylkesmuseum. I 2016 ble dette gjenfunnet, skrevet av Blix i 1886 om arbeidet med «Aa eg veit meg eit land». Flere overstrykninger med blyant viser at han først skrev «og eg veit meg et land høgt der oppe mot nord», men endret «høgt» til det mer syngbare «langt». I neste linje endret han «smilande» til «lysande» strand. Også andre vers, «Der et fjell stig mot sky», ble endret, der han skrev «med et åsyn så varm under hetta av sno».[2]
:Aa eg veit meg eit land
langt der uppe mot nord
med ei lysande strand
millom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest
der mitt hjarta er fest
med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, eg minnest
so vel dette land!
Salmens første vers