Balthasar Münter
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Balthasar Münter, og dekke alt fra dens historiske opprinnelse til dens relevans i dag. _Var1 representerer et emne som har fanget oppmerksomheten til en rekke forskere og eksperter på feltet, og vekket økende interesse for ulike kunnskapsområder. I løpet av de neste linjene vil vi undersøke de mange fasettene og dimensjonene til Balthasar Münter, og analysere dens innvirkning på samfunnet og dens innflytelse i ulike kontekster. Vi vil fordype oss i dens dype betydning, og diskutere dens implikasjoner og konsekvenser for det nåværende panoramaet. Gjennom denne detaljerte utforskningen tar vi sikte på å kaste lys over Balthasar Münter og fordype oss i essensen, og tilby leseren et berikende og opplysende perspektiv på dette spennende emnet.
| Balthasar Münter | |||
|---|---|---|---|
 Relieff fra gravmonument ved Sankt Petri Kirke | |||
| Født | 24. mars 1735 Lübeck i Slesvig–Holsten | ||
| Død | 15. oktober 1793 (58 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Barn | Friedrich Münter[1] Friederike Brun[2][3] | ||
| Nasjonalitet | Dansk–tysk | ||
Balthasar Münter (født 24. mars 1735 i Lübeck i Slesvig–Holsten, død 5. oktober 1793) var en tysk prest som virket i Danmark.[4]
Liv og virke
Münter fikk stillingen som prest ved den tyske menigheten i Sankt Petri kirke i København i 1765 og forble i dette embetet til sin død. Ved Christian VIIs salving 1767 fikk han den teologiske doktorgrad.
Hjemmet i St. Pederstræde ble et midtpunkt for hovedstadens ansette tyske familier. Her samlet det seg en betydelig krets av tidens videnskabsmenn og kunstnere: Klopstock, Johan Andreas Cramer, Gerstenberg, Asmus Jacob Carstens, Carsten Niebuhr og mange flere hørte til den fortrolige vennekretsen.
Struensee
Etter kuppet mot Johann Friedrich Struensee i 1772 ble Münter utnevnt til sjelesørger for ham mens han satt fengslet i Kastellet. Han fulgte også Struensee helt frem til skafottet den dagen han ble henrettet og førte en lavmælt samtale med ham der.[5]
Senere samme år utga Münter omvendelsesskriftet Bekehrungsgeschichte des Grafen Struensee (Forrige Greve og Kongelige Danske Geheime-Cabinetminister J.F. Struensees Omvendelseshistorie) hvor han hevdet at Struensee hadde angret og omvendt seg til kristendommen i fengselet.[6]
Ingen kan benekte at Münter førte samtaler med Struensee i fengselet, men Münters konklusjoner og påstand om at Struensee ble omvendt er svært lite sannsynlige. Mange av uttalelsene står i skarp kontrast til argumenter Struensee selv hadde kommet med i tidsskriftet Zum Nutzen und Vergnügen (Til nytte og fornøyelse)[7]
Münters bok ble svært populær og oversatt til flere språk.
Münter var far til biskop Frederik Münter og forfatteren Friederike Brun.
Referanser
Kilder
- Asser Amdisen: Til nytte og fornøjelse, Akademisk Forlag A/S, 2002, ISBN 87-5-003730-7
- A. Jantzen i Dansk Biografisk leksikon