I denne artikkelen vil vi utforske Bal Thackeray og dens innvirkning på forskjellige områder. Bal Thackeray er et tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og bakgrunner. Over tid har Bal Thackeray skapt stor interesse og vært gjenstand for diskusjon på ulike områder, fra vitenskap til populærkultur. Slik sett er det relevant å undersøke påvirkningen av Bal Thackeray i samfunnet, så vel som dens utvikling gjennom årene. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å kaste lys over dette emnet og gi et detaljert syn på implikasjonene i dagens verden.
Bal Thackeray | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 23. jan. 1926[1]![]() Pune | ||
Død | 17. nov. 2012[1]![]() Mumbai | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, kunstmaler, tegneserietegner ![]() | ||
Ektefelle | Mina Thackeray | ||
Far | Prabodhankar Thackeray | ||
Barn | Uddhav Thackeray Jaidev Thackeray Bindumadhav Thackeray | ||
Parti | Shiv Sena | ||
Nasjonalitet | India (1950–) Britisk India (–1947) Unionen India (1947–1950) | ||
Bal Keshav Thackeray (marathi: बाळ केशव ठाकरे,født 23. januar 1927 i Pune i Britisk India, død 17. november 2012[2] i Mumbai) var en indisk politiker. Han var grunnlegger av og formann i partiet Shiv Sena («Shivas amé»).
På tross av at Thackeray aldri hadde valgte politiske verv, ble han ansett som den mektigste mannen i delstaten Maharashtra.[3] Den politiske plattformen til Thackeray er basert på hindunasjonalisme og marathisk etnosentrisme.
Bal Thackeray var sønn av Ramabai og Keshav Sitaram Thackeray (også kjent som 'Prabodhankar').[4] Han var den eldste av ni søsken[5] og tilhørte det marathi Chandraseniya Kayastha Prabhu eller CKP community.[6] Keshav var en progressiv sosialaktivist og forfatter som var med i Samyukta Maharashtra Movement i 1950-årene, og som gikk inn for en forent stat ved navn Maharashtra for de marathitalende omdeler, med Bombay som hovedstad.
Keshavs politiske synspunkter inspirerte sønnen Bal Thackeray.[7]
Thackeray begynte karrièren på 1950-tallet som avistegner i Free Press Journal i Bombay. Avistegningene ble også trykket utenfor Indias grenser, blant annet i søndagsutgaven av The New York Times. Utover på sekstitallet ble han mer interessert i politikk, og var med på utgivelsen av marathi-avisen Marmik.
Thackeray stiftet Shiv Sena i 1966. Basisen for partiet var at Thackeray mente at det kulturelle presset utenfra på Maharashtra var for stort. Som Shiv Sena-leder har han blant annet gått hardt ut mot muslimsk innvandring til byen, har blitt anklaget for å fyre opp under de anti-muslimske opptøyene som kostet nesten tusen mennesker livet i 1992–93[3]. Han har også uttalt at han er en fan av Hitler og sagt at når «muslimer i India oppfører seg som jødene gjorde i Tyskland, så må India takle muslimene på samme måte som Hitler-Tyskland behandlet jødene».[8]
På 1990-tallet fikk han omdøpt byen Bombay til Mumbai (etter gudinnen Mumbadevi)[3].
Thackeray og partiet ble etterhvert en politisk maktfaktor. Etter valget i 1995 fikk Shiv Sena 138 av 288 seter i delstatsforsamlingen, og sammen med Bharatiya Janata Party dannet de en koalisjonsregjering.