Backstreet Girls

I denne artikkelen vil vi utforske Backstreet Girls i dybden, og ta for oss forskjellige aspekter knyttet til dette emnet. Vi vil analysere dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dag og dets utvikling over tid. På samme måte vil vi undersøke de ulike meningene og perspektivene som eksisterer rundt Backstreet Girls, og tilby en helhetlig og balansert visjon. Gjennom en flerfaglig tilnærming skal historiske, sosiologiske, økonomiske og kulturelle aspekter tas opp, med mål om å gi leseren en komplett og berikende forståelse av Backstreet Girls. I tillegg vil casestudier, vitnesbyrd og relevante data bli presentert som vil bidra til å berike denne utforskningen. Ikke gå glipp av denne fullstendige undersøkelsen på Backstreet Girls!

Backstreet Girls
UtmerkelserRockheim Hall of Fame (2023)[1]
OpphavOslo, Norge
Musikalsk karriere
SjangerBoogie Rock, Hard Rock, Punk
Aktive år1984–
Nettstedhttp://www.backstreetgirls.net/
IMDbIMDb
Medlemmer
Hans Petter Baarli
Gaute Vaag
Jonas Kjærnsrød
Tidligere medlemmer
Bjørn Terje Baarli
Pål Kristensen
Tom Kristensen
Stein Ramberg
Jon Berg
Anders Kronberg
Arne Aarnes
Olle Hillborg
Pat Diamond
Tommy Lug
Morten Lunde
Martin H-Son
Dan Thunderbird
Frank Albin Tostrup
Bjørn Müller

Backstreet Girls, ofte forkortet BSG, er et norsk boogierock-band fra Oslo. Bandet ble dannet i 1984. Selv om bandet har skiftet flere medlemmer, er stammen fortsatt den samme. Navnet «Backstreet Girls» spiller sannsynligvis på sangen «Back Street Girl» av Rolling Stones. Musikken til Backstreet Girls er «boogie rock»-inspirert av AC/DC, Ramones, Rose Tattoo, Hanoi Rocks og Status Quo. Bandet ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2023.[2]

Historie

Forhistorie

Hans Petter Baarli og broren Bjørn Terje Baarli etablerte Skedsmokorset-bandet Riff Raff i 1981. Hans Petter kom fra punkbandet Slips fra Jessheim. Riff Raff spilte inn et album, som aldri ble utgitt, men de opptrådte på NRK TV i programmet Zikk Zakk i 1983 med sangene «Juventas» og «Absent Minded».[3][4][5] Riff Raff hadde Anders Kronberg på vokal og Bjørn Petter Parborg på bass. Bandet ble oppløst i 1984.

Starten

Backstreet Girls ble dannet i 1984 av brødrene Pål Kristensen på bass og Tom Kristensen på vokal. De fikk med seg gitarist Petter Baarli fra Riff Raff og trommeslager Petter Hafstad.[6] Petter Hafstad skulle bli trommeslager, men spilte aldri i bandet. Han var med å planlegge og navngi bandet. Seks år senere åpnet han Elm Street Rock Café i Oslo, lokalet hvor Backstreet Girls hadde hatt releaseparty for Party on Elm Street-plata. Hafstad tok logoen og navnet fra plata og åpnet den rockekafeen som han drev fram til nyttårsaften 2011.

Navnet tok de fra The Rolling Stones sin låt på albumet Between the Buttons fra 1967.

Petter Baarlis bror Bjørn Terje Baarli tok over på trommer. Også han kom fra bandet Riff Raff.

Backstreet Girls øvde sammen for aller første gang i Oslo 15. september 1984.

BSG prøvde seg en stund med to gitarister. Stein Ramberg spilte i bandet i 84 og Jon Berg i 85. Stein Ramberg var senere med på turneen hvor livealbumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live ble spilt inn. Han spilte rytmegitar på plata.

I studio spilte de inn fem, seks låter. Utdrag fra to av disse ble brukt i filmen X, hvor bandet også deltar i en scene. De to låtene var «Gypo» og «Poor Ol' Sam» i demoversjon, spilt inn med Tom Kristensen som vokalist. Teksten på «Gypo» er en helt annen enn den som ble utgitt på Boogie Till You Puke-plata.

Debutalbum

I 1985 forlot Tom Kristensen bandet. Anders Kronberg fra Riff Raff var en kort periode vokalist før Arne Aarnes tok over. Senere det året begynte de å jobbe med sitt første album.

I 1986 gav de ut sitt debutalbum Mental Shakedown på det uavhengige plateselskapet Medicine Records. Albumet ble gitt ut i begrenset opplag, men ble gjenutgitt tre år senere på Polygram Records. Arne Aarnes forlot bandet kort tid etter at plata var spilt inn. Han ble erstattet av Bjørn Müller, vokalist i bandet som var forløperen til det som senere skulle bli T-Zers.

Besetningen med Petter Baarli, Pål Kristensen, Bjørn Terje Baarli og Bjørn Müller holdt de påfølgende tre album, Boogie Till You Puke, Party on Elm Street og Coming Down Hard. De ble nominert til Spellemannprisen 1989 og 1990 i klassen rock for henholdsvis Party on Elm Street og Coming Down Hard.

I desember 1990 ble Backstreet Girls det første bandet som spilte i Oslos nye konsertlokale Oslo Spektrum.

Nye vokalister

Rett før jul 1991 forlot Bjørn Müller bandet. Grunner som er nevnt, er alkoholproblemer[7] og at Müller foretrakk grunge.[8] Ny vokalist ble svenske Olle Hillborg fra Glorius Bankrobbers. De ga ut to album sammen med Olle Hillborg Let's Have It i 1991 og live-albumet Get Yer Yo-Yo's Out! The Backstreet Girls Live i 1993. Olle Hillborg forlot bandet kort tid etter på grunn av forskjellig stil.[7]

Irske Pat Diamond overtok som vokalist, og bandet returnerte til Norge hvor det spilte en del konserter og begynte å jobbe med sitt nye album. De spilte inn albumet Don't Fake It Too Long, som var ferdig i 1994. Etter en konsert oppsto det problemer med Diamonds oppholdstillatelse, og han ble utvist.

Bjørn Müllers comeback

I september 1995 gjorde Bjørn Müller comeback med Backstreet Girls på Elm Street. I desember 1996 spilte de inn et nytt album. I 1997 ble 7"-singelen «Monster In My Cadillac» utgitt på Hit me records. I 1999, tre år etter albumet var spilt inn, sju år etter forrige albumutgivelse, ble Hellway to High utgitt på FaceFront Records.

Nye medlemmer

I 1998 forlot bassist Pål Kristensen bandet etter 14 år. Tommy Lug var en kort periode vikar på bass før Morten Lunde fra Sobious Dip ble bandets nye bassist. De ga ut to album og en EP med Lunde; jule-EP-en Christmas Crusher i 1999, studioalbumet Tuff Tuff Tuff i 2001 og Black Boogie Death Rock'n'Roll i 2002, som inneholdt både studiolåter og livelåter fra turné i Tyskland med Rose Tattoo. Lunde forlot Backstreet Girls i 2002 og startet punkduoen The Mormones sammen med trommeslager Simen Jeistad.

Dan Thunderbird ble rekruttert på bass. De spilte inn første album med Thunderbird i 2003, Sick My Duck, som ble utgitt på FaceFront Records. Bandet la ut på en turné i Norge med over 20 konserter kalt «Boogie My Life Away Tour».

I 2006 sluttet trommeslager Bjørn Terje Baarli i bandet etter 22 år, og svenske Martin H-Son overtok. H-Son forlot bandet i 2018. Frank Albin Tostrup vikarierte som trommeslager på noen festivaljobber sommeren 2018 og ble presentert som nytt fast medlem i bandet under den årlige romjulskonserten på Rockefeller i Oslo 28/12-2018.

De ga ut studioalbumet Shake Your Stimulator i 2007. På plata spiller fire forskjellige trommeslagere: Martin H-Son, Pelle Ramone, Bent Bastard og Diesel Dahl.

I 2009 ga BSG ut studioalbumet Just When You Thought Things Couldn't Get Any Worse... ...Here's the Backstreet Girls, nå med både Dan Thunderbird og Martin H-Son som fullverdige medlemmer av bandet.

På nyttårsaften 2011 sto Backstreet Girls-besetningen Bjørn Müller, Petter Baarli, Bjørn Terje Baarli og Pål Kristensen sammen på scenen igjen. De spilte på Elm Street Rock Cafes siste åpningsdag før bygget skulle rives. De spilte hele Party on Elm Street-albumet. Samme år begynte de innspillingen av sitt 13. studioalbum. De var i studio i Frankrike og Norge, og albumet Death Before Compromise.... ble utgitt først på CD og deretter på vinyl i 2014.

I 2015 ble dokumentarfilmen Backstreet Girls – Tilbake til Muotathal hvor regissørene Stian Andersen og Morten Kjølberg følger bandet.[9] I 2019 ga de ut albumet Normal is Dangerous som ble nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen rock.[10]

I 2020 gjorde Backstreet Girls en strømmekonsert under koronapandemien, som i løpet av noen dager hadde over 140 000 seere.[trenger referanse] Konserten blir senere utgitt digitalt under tittelen Streaming For Vengecance. I starten av 2021 stod Backstreet Girls uten trommis før Jonas Kjærnsrød kom inn bak trommesettet, og ble med på bandets første turné etter koronapandemien. Samme år ble den andre dokumentarfilmen om bandet gitt ut, filmen Backstreet Girls – En farligere variant regissert av Ole Magnus Storberget.[9] I 2023 var bandet en av ni artister som ble nominert til Rockheim Hall of Fame, og i oktober samme år ble det annonsert at bandet var en av tre artister som ble innlemmet dette året.[11][2]

I 2024 fikk låtskriverne Hans Petter Baarli og Bjørn Müller årets ærespris under utdelingen av Musikkforleggerprisen. I juryen begrunnelse stod det blant annet: «Gitaristens sylskarpe riff og tekstforfatterens finurlige, ordspillrike tekster har gitt oss en låtkatalog som få andre norske band kan matche, dette er rett og slett rock’n’roll i verdensklasse.»[12] Dette året kom også boka Backstreet Girls - 40 år skrevet av Frank Surdal og Erland Bekkelund.[13]

Medlemmer

  • Hans Petter Baarli, gitar (1984– )
  • Gaute Vaag, bass (2019– )
  • Jonas Kjærnsrød, trommer (2021– )

Tidligere medlemmer

Diskografi

Studioalbum

Live

Best of

EP

CD-Singler og promoer

Filmmusikk

Dokumentarfilm

  • 2015 Tilbake til Muotathal, DVD[14]
  • 2021 En Farligere Variant, Digital

Samleplater

  • 1988 Rock Train – Hørespill om HIV, kassett («Hangover In Hamburg»)
  • 1988 Støtteplaten for Bellona, LP, CD og kassett («Absent Minded»)
  • 1989 No.1 Music Club 9/1989, («Gimme Just a Second»)
  • 1989 Høstens utgivelser fra Polygram norsk, promo-kassett («Blame It On Suzie», «Goin` Down» og «White Lies»)
  • 1992 God Jul, Warner promo («Walking»)
  • 1992 Warner Music 5 år – så langt og litt lenger, promo («Any Minute Now»)
  • 1992 Norway, The Music, promo («Desperate Youth»)
  • 1993 Lykke til med høstsalget («Crazy John Gang»)
  • 1993 Norske tordenskrall («Sexual» and «shake a little finger»)
  • 1994 Vi er Vål'enga («My Virginity»)
  • 1994 Completely Rock n' Roll («Gimme Just a Second»)
  • 1999 Norwegian Underdogs («Billion Dollar Business Baby»)
  • 2003 Oslos Stolthet – Hyllest til Vålerenga («Kamp i Oslo»)
  • 2005 A Norwegian tribute to the Ramones leaving home («Commando»)
  • 2005 Izzat, CD («Walking downtown»)
  • 2005 Det Beste Til Meg Og Mine Venner – En Hyllest Til Joachim Nielsen («Selvmedlidenhet»)
  • 2006 Never to loud – Tribute to BSG («Jailbreak Opera» 1985 demo w/Tom Kristensen on vocals)
  • 2006 Kunsten å tenke negativt, CD («See and be seen»)
  • 2006 Prosjekt 101, 3CD («Hey Baby»)
  • 2007 Scandinavian Friends – a Tribute to Roky Erickson, CD og LP («Crazy Crazy Mama»)
  • 2010 The Crypt – «Live On The Spot», Recorded in Frxta 2008–2010 («Golden Rose») Bryggetaket 26/2-2010
  • 2011 Steinkjer Pønkrock Shitty! («Rattlesnake Charlie»)
  • Revelution records Vol.1 («Gimme Just a Second»

Referanser

  1. ^ «Backstreet Girls, Hellbillies og Sidsel Endresen innlemmes i Rockheim Hall of Fame 2023»
  2. ^ a b «Backstreet Girls, Hellbillies og Sidsel Endresen i Rockheim Hall of Fame». samtiden.no. 19. oktober 2023. Besøkt 20. oktober 2023. 
  3. ^ Romerikets Blad – Tilbake der rocken tok tak
  4. ^ «Absent Minded» på NRK TV (YouTube)
  5. ^ «Juventas» på NRK TV (YouTube)
  6. ^ Backstreeet Girls - Store norske leksikon
  7. ^ a b Backstreet Girls - Scoopet, udatert 2012
  8. ^ Backstreet Girls fyller 30 år og gir seg ikke: - Det er alltid ei ny låt - VG.no, 28. august 2014, hentet 16. desember 2014
  9. ^ a b «Backstreet Girls på film: Rock som vilje og forestilling». montaes.no. 8. april 2022. Besøkt 27. august 2023. 
  10. ^ «Spellemannominasjoner 2019». nrk.no. 7. februar 2020. Besøkt 8. februar 2020. 
  11. ^ «Tungtvann nominert til Rockheim Hall of Fame». nrk.no. 14. mars 2023. Besøkt 27. august 2023. 
  12. ^ «Juryens begrunnelser for vinnerne av Musikkforleggerprisen 2024». musikkforleggerne.no. Besøkt 29. mars 2024. 
  13. ^ «Backstreet Girls – 40 år – Absolutt forlag». Besøkt 3. august 2024. 
  14. ^ Tilbake til Muotathal (på norsk). Oslo: IMDB. 8. mai 2015. 

Eksterne lenker