Børstekjevedøgnflue

I dagens verden er Børstekjevedøgnflue et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Siden fremveksten har den skapt debatter, forskning og diskusjoner på ulike områder. Dens innvirkning har spredt seg globalt, og påvirker enkeltpersoner, lokalsamfunn og organisasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Børstekjevedøgnflue, analysere dens implikasjoner, utfordringer og muligheter. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke hvordan Børstekjevedøgnflue har formet vårt samfunn og hvordan utviklingen fortsetter å være et sentralt tema i dag.

Børstekjevedøgnflue
Nomenklatur
Arthroplea congener
Bengtsson, 1908
Populærnavn
Børstekjevedøgnflue
Hører til
Børstekjevedøgnfluer,
døgnfluer,
insekter
Økologi
Habitat: i rolige elver og innsjøer
Utbredelse: i Norge,
?

Børstekjevedøgnflue (Arthroplea congener) er en døgnflue som tilhører familiegruppen børstekjevedøgnfluer. Det norske navnet kommer av den fjær- eller børteformede kjeven (maxillarpalpen), som omslutter nesten hele hodet hos nymfene.

Utbredelse

Børstekjevedøgnflue er utbredt på østlandet, i Trøndelag og nordover. Den mangler eller er sjelden på sør- og vestlandet.

Utseende

Voksne (imago)

Kroppen er 7-10 millimeter lang, med en uvanlig bred kropp, særlig hodet og de kraftige beina. Den er mørkt, svart eller brunlig på farge, gjerne noe glinsende (blank). Framvingene er trekantet, avlange og glassklare, med tydelige lengdeårer, men nesten usynlige tverr-årer. Bakvingene er middels store og ovale. De holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Pannen hos hunnen er omtrent like bred som ett fasettøye, den har to punktøyne (ocelli). Hos hannen er fasettøynene litt utstående. Antennen har et kort og bredt første ledd, resten er børsteaktig og tynn.

Nymfer/larver

Nymfene er mellom 7-10 millimeter lange med en uvanlig bred og flat kropp, med lange og kraftige bein og et hode som er bredere enn resten av kroppen. Fasettøynene er utstående og festet på sidene av hodet nær bakkanten. Hodet har en bred, avrundet «snute». Dette gjør at den skiller seg ut fra mange andre arter, men ligner noe på flatdøgnfluer. Trakégjellene finnes bakover på hvert bakkroppsledd og er enkle (ikke doble), med bladformede med tydelige, mørke trakéer.. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») omslutter hodet, de ligner fjær og har lange børter eller hår på det siste (ytterste) leddet.

Levevis

Børstekjevedøgnflue finnes i bølgesonen i innsjøer og sakterennende rolige elver. Den lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år.

Børstekjevedøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk).

De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn.

Systematisk inndeling

Treliste

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata