I dagens verden har Automatisk identifikasjonssystem blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Over tid har Automatisk identifikasjonssystem fått større betydning på ulike områder, fra vitenskap, teknologi, politikk, til kultur og underholdning. Denne artikkelen tar sikte på å utforske i detalj og kritisk ulike aspekter knyttet til Automatisk identifikasjonssystem, for å gi leseren en bred og berikende visjon om dette emnet. Gjennom en dyp og streng analyse søker vi å kaste lys over ulike aspekter av Automatisk identifikasjonssystem, og adressere dens implikasjoner, evolusjon og konsekvenser for dagens samfunn.
Automatisk identifikasjonssystem (engelsk: automatic identification system, AIS) er et antikollisjonshjelpemiddel for skipsfarten, men som samtidig gir offentlige myndigheter oversikt over skipstrafikken i forskjellige farvann. Fartøyer som har utstyr for AIS om bord sender ut og utveksler informasjon om sin identitet, posisjon, fart, kurs, osv. over frekvenser på VHF-båndet. AIS brukes også av maritime trafikksentraler for å holde oversikt over skipstrafikken innen sine ansvarsområder.
Rekkevidden varierer, men kan være opp til omkring 75 kilometer (40 nmi). Etter krav fra IMO skal fartøyer over 300 brutto registertonn i internasjonal fart ha utstyr for sending og mottak av AIS-signaler. De aller fleste skip har i dag AIS med visse unntak, det anslås at over 40 000 skip har AIS-utstyr klasse A om bord.
Fiskefartøy over 18 meter har installert AIS klasse A fra 1. juni 2013. Fiskefartøy over 15 meter har installert AIS klasse A fra 1. juni 2014.