Atticus Finch

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Atticus Finch, som har vært av stor interesse og relevans i ulike sammenhenger gjennom historien. Siden opprinnelsen har Atticus Finch vekket nysgjerrighet og debatt blant eksperter og fans, og generert endeløse teorier, studier og forskning som søker å fullt ut forstå betydningen og innvirkningen på samfunnet. Gjennom årene har Atticus Finch spilt en grunnleggende rolle på ulike felt, fra kultur og kunst, til vitenskap og teknologi, og satt et uutslettelig preg på menneskeheten. Slik sett er det viktig å analysere og reflektere over Atticus Finch, dens mange fasetter og dens innflytelse på samtiden.

Gregory Peck som Atticus Finch i filmen Drep ikke en sangfugl.

Atticus Finch er en fiktiv rollefigur i Harper Lees roman Drep ikke en sangfugl fra 1960. Karakteren dukker også opp i oppfølgerromanen Sett ut en vaktpost, som ble skrevet i 1950-årene, men ikke utgitt før 2015. Atticus er en forsvarsadvokat som bor i den fiktive byen Maycomb i Alabama i begynnelsen av 1930-årene. Han er faren til Jeremy «Jem» Finch og Jean Louise «Scout» Finch og har en mørkhudet hushjelper som heter Calpurnia. Lee baserte figuren på sin egen far, Amasa Coleman Lee, som i likhet med Atticus var en advokat i Alabama som forsvarte mørkhudede menn.[1] Atticus Finch har for øvrig blitt et forbilde i kampen for svartes rettigheter.[2]

Gregory Peck spilte Atticus Finch i filmatiseringen Drep ikke en sangfugl fra 1962, og han vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rolleskildringen. Det amerikanske filminstituttet (AFI) har kåret Atticus Finch til filmhistoriens beste helteskikkelse.[3]

Påvirkning

Alice Petry har sagt at Atticus har «blitt en slags folkehelt i rettsbransjen, og blir behandlet som om han var en ekte person».[4] Det finnes flere eksempler på rollefigurens påvirkning på advokatyrket. Advokaten Morris Dees fra Southern Poverty Law Center har sagt at Atticus var grunnen til at han ble en advokat, og dommeren Richard Matsch kalte Atticus en stor påvirkning.[4] Noen advokater har kritisert figuren fordi han ikke bruker ferdighetene sine til å drive bort byens rasefordommer.[5]

Barack Obama siterte Atticus Finch i en tale om rasediskriminering i januar 2017.[6]

Referanser

  1. ^ Boston, Talmage (Juni 2010). «Who was Atticus Finch?» (PDF). Texas Bar Journal. 73 (6): 484–485. Besøkt 24. september 2017. 
  2. ^ Ingunn Økland (5. august 2015). «Harper Lee med vaklevorent rasismeoppgjør». NRK. Besøkt 24. september 2017. 
  3. ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 24. september 2017. 
  4. ^ a b Petry, Alice. «Introduction» i On Harper Lee: Essays and Reflections. University of Tennessee. Utgitt 1994. ISBN 1572335785, s. xxiii-xxiv
  5. ^ Metress, Christopher (September 2003). «The Rise and Fall of Atticus Finch», The Chattahoochee Review, 24 (1).
  6. ^ «Obama quotes Atticus Finch from 'To Kill a Mockingbird'». The Washington Post. 11. januar 2017. Besøkt 24. september 2017. 

Eksterne lenker