I dag er Asurstrupeparadisfugl et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Asurstrupeparadisfugl blitt et relevant tema som direkte påvirker folks daglige liv. Fra dens innvirkning på den globale økonomien til dens innflytelse på samfunnet, har Asurstrupeparadisfugl blitt et interessepunkt for akademikere, fagfolk og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj alle fasettene til Asurstrupeparadisfugl og hvordan den har utviklet seg gjennom årene.
Asurstrupeparadisfugl | |||
---|---|---|---|
![]() Asurstrupeparadisfugl (hann)
| |||
Nomenklatur | |||
Lophorina victoriae Gould, 1850 | |||
Synonymi | |||
Ptiloris victoriae | |||
Populærnavn | |||
asurstrupeparadisfugl | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spurvefugler | ||
Familie | Paradisfugler | ||
Slekt | Lophorina | ||
Økologi | |||
Habitat: | tropisk regnskog og sumpskog | ||
Utbredelse: | Atherton-regionen i Queensland, Australia |
Asurstrupeparadisfugl (Lophorina victoriae) er en paradisfugl i slekten Lophorina og tilhører gruppen av ekte paradisfugler. Arten er endemisk for Atherton-regionen i Queensland, Australia. Arten er monotypisk.
Arten trives i tropisk-, sumpskog og eviggrønn skog dominert av Eucalyptus langs sørøstkysten av Cape York-halvøya, i det nordøstre Australia.[1]
Asurstrupeparadisfuglen er en mellomstor paradisfugl, med svakt nedoverbøyd halvlangt nebb og relativt kort stjert. Hannen, som har gjennomgående mørk fjærdrakt med blå iriserende skalle, stupe og overbryst, sort bryst og grønn underside, blir omkring 25 cm lang og veier typisk cirka 91–119 g. Hunnen, som har grønn overside og lysegul underside ispedd grønne spetter, blir cirka 23 cm lang og veier typisk 77–96 g.[1]
L. victoriae, som tidligere var klassifisert til slekten Ptiloris, har sammen med intercedens, paradisea og magnifica i senere tid blitt samlet til Lophorina.[2] Dette har samlet de såkalte rifleparadisfuglene i én slekt.[3] Disse regnes av og til som et artskompleks.[4]. Arten har ifølge NNKF per 12. april 2017 ikke et offisielt norsk navn.[5]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Frith et al. (2017).[2] Alle norske navn følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008),[5] med unntak for navn gitt i parentes. Disse har fortsatt ikke fått avklart sitt norske navn og må derfor kun betraktes som beskrivende uttrykk.