Asur-uballit II
I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Asur-uballit II fra ulike perspektiver, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon om dette emnet. Asur-uballit II er et tema av stor relevans i dag, siden det påvirker ulike områder av samfunnet, kultur, økonomi, politikk og dagligliv. På denne måten vil vi utforske de forskjellige fasettene til Asur-uballit II, analysere historien, dens nåværende implikasjoner og dens mulige fremtidige utvikling. Videre vil vi fokusere på spesifikke aspekter som vekker interesse rundt Asur-uballit II, som dens påvirkning på enkelte befolkningsgrupper, dens påvirkning på miljøet eller dens forhold til andre relevante fenomener. Kort oppsummert søker denne artikkelen å gi en fullstendig og berikende oversikt over Asur-uballit II, og gi informasjon, refleksjoner og analyser som kan være av interesse for alle typer lesere.
| Asur-uballit II Konge av Assyria | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. århundre f.Kr. | ||
| Død | Antagelig 7. århundre f.Kr. Haran | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Assyria | ||
| Annet navn | Aššur-uballiṭ II | ||
| Regjeringstid | 612 - 609 f.Kr. | ||
Asur-uballit II (akkadisk: Aššur-uballiṭ II) var den siste konge av Assyria. Han styrte i den siste hovedstaden Harran fra 612 f.Kr. til 609 f.Kr. etter å ha sluppet unna fra Nineve i løpet av beleiringen av denne byen av den babylonske hæren i 612 f.Kr.
I allianse med egyptiske styrker var Asur-uballit i stand til å forsvare Harran fra den kombinerte angrepet fra babylonere og medere for en kort periode i tiden etter ødeleggelsen av Nineve, men da den egyptiske hæren måtte vende tilbake til sitt hjemland i 610 f.Kr. angrep babylonerne og mederne Harran og ødela den i 609 f.Kr.
Restene av det assyriske riket påkalte igjen hjelp fra Egypt som atter kom. Kong Josjia av kongedømmet Judea allierte seg med Babylon og forsøkte å forhindre den egyptiske hæren under farao Necho II å avansere, men han ble beseiret i slaget ved Meggido hvor den jødiske kongen ble drept. Farao Necho II marsjerte videre sammen med Asur-uballit II for å beleire Harran. De ble beseiret i et påfølgende slag og egypterne trakk seg tilbake til nordlige Syria. Asur-uballit II forsvant fra historien etter dette, noe som betydde slutten på den assyriske riket. Limmu nyttårsmyndigheter ble utpekt helt til det siste i Asur-uballits styre; hans siste år (609 f.Kr.), kjent eponymisk for den limmu som ble gitt navnet Gargamišayu («Karkemisjitten»), var det siste året noensinne i historien som mottok et offisielt assyrisk navn.[1][2]
Det er sannsynlig at Asur-uballit ble drept i den andre beleiringen av Harran i 609 f.Kr., selv om det ikke er mulig å fastslå det. Han kan ha overlevd og vært involvert i det siste egyptiske nederlaget i regionen i 605 f.Kr., men er uansett ikke nevnt i noen samtidige kilder.
Mens det er klart at han var et medlem av den assyriske kongelige familie, og at han var en tartan, øverstkommanderende av den assyriske hæren, før han erklærte seg selv som konge, er det en del usikkerhet om han var eller ikke var bror av Sinsharisjkun som styrte Assyria fra 623 f.Kr. til 612 f.Kr. Han tok sitt navn fra Asur-uballit I, den assyriske kongen som hadde veltet den mitanniske dominansen i tiden rundt 1330 f.Kr. og således påbegynt den assyriske mellomtiden (1330 f.Kr.-1076 f.Kr.). Med Asur-uballits fall var Assyria og den nyassyriske perioden over.
Referanser
- ^ Approche scientifique d'une chronologie absolue Arkivert 9. februar 2011 hos Wayback Machine. (fransk)
- ^ Geschichte Vorderasiens (tysk)