I dagens verden er Astronomiske navnekonvensjoner et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker. Enten på grunn av sin relevans i samfunnet, sin innvirkning på dagliglivet eller på grunn av sin betydning i historien, har Astronomiske navnekonvensjoner blitt et spørsmål om diskusjon og analyse på ulike områder. Fra det akademiske feltet til det sosiale feltet har Astronomiske navnekonvensjoner vakt interesse blant fagfolk, lærde, aktivister og allmennheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i dybden av Astronomiske navnekonvensjoner for å forstå betydningen, betydningen og rollen den spiller i vår nåværende virkelighet.
I antikken var det bare solen og månen, et par hundre stjerner og de mest lett synlige planetene som hadde navn. I løpet av de siste par hundre årene har antallet identifiserte objekter steget fra hundrevis til over en milliard, og flere blir oppdaget hvert år. Astronomer må være i stand til å tildele systematiske betegnelser og entydig identifisere alle disse objektene, og samtidig gi navn til de mest interessante objektene og eventuelt kjennetegn ved disse objektene.
Den internasjonale astronomiske union (IAU) er det organet som offisielt er anerkjent av astronomer og andre forskere verden over som de facto myndighet for navngiving av himmellegemer. Som svar på behovet for entydige navn for astronomiske objekter har det blitt utarbeidet en rekke systemer for systematiske navn for legemer av varierte typer.