Asker krematorium
I dagens verden har Asker krematorium fått avgjørende relevans på ulike områder av dagliglivet. Fra dens innvirkning på folkehelsen til dens innflytelse på den globale økonomien, har Asker krematorium blitt et uunngåelig samtaleemne. Gjennom historien har Asker krematorium spilt en grunnleggende rolle i samfunnet, og formet vår tro, atferd og beslutninger. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Asker krematorium og dens innvirkning på verden, analysere dens utvikling over tid og dens relevans i nåtiden. Gjennom dyp og innsiktsfull analyse søker vi å belyse rollen Asker krematorium spiller i livene våre og hvordan den har kommet til å definere vår virkelighet.
| Asker krematorium | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generelt | |||
| Byggeår | 1960 (krematoriekapell), 1999–2000 (bårehus) | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Blakstad og Munthe-Kaas (krematoriekapell), Carl-Viggo Hølmebakk (bårehus) | ||
| Beliggenhet | |||
 Asker krematorium 59°50′35″N 10°26′05″Ø | |||
Asker krematorium ble tegnet av Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas og tatt i bruk i 1960. Det står vis-à-vis Asker kirke, på den andre siden av parkeringsplassen.
Krematoriet er oppført i hvitslemmet tegl[1]. Fondveggen i seremonirommet er dekorert med en mosaikk av Harriet Backer (f. 1934).
I 1999–2000 ble det i tilknytning til krematoriebygget oppført et bårehus etter tegninger av Carl-Viggo Hølmebakk. Materialet er hvit teglstein, og bårehuset inneholder både oppbevaringsrom og visningsrom. Det er utsmykket med stålskulpturer av Per Inge Bjørlo. Bårehuset er tildelt arkitekturprisene Houens fonds diplom (2003) og Byggeskikkutvalgets hederspris (2000) og blitt nominert til andre.
Til tross for medieoppmerksomheten omkring arkitekturen er ikke krematoriet oppgradert til å oppfylle tidens strengere utslippskrav[2]. I stedet er krematoriedriften i Asker nedlagt, og man benytter i dag Haslum krematorium i Bærum[3]. Seremonirommet i Asker brukes imidlertid fortsatt.
Referanser
- ^ Dahle og Havran (2008), s. 260. Ifølge Norges kirker er det av betong, så det er mulig det dreier seg om et betongskall forblendet med tegl.
- ^ Jf. Lovdata
- ^ Budstikka.no 30/4-2008
Litteratur
- Dahle, Einar og Havran, Jiri (2008). «Asker krematoriums bårehus. Avskjedsstedet». Kirker i Norge, bind 6: Modernismen. 1900-tallet. Oslo: ARFO. s. 260-267. ISBN 978-82-91399-12-6.
Eksterne lenker
- (en) Asker krematorium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Budstikkas Asker og Bærum-leksikon om krematoriet med bårehus
- Bygg uten grenser Arkivert 28. februar 2014 hos Wayback Machine. om bårehuset
- Carl-Viggo Hølmebakk AS om bårehuset
- Kirkegårdene i Asker
