Asjura

I dagens verden har Asjura blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker over hele verden. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Asjura fått økende betydning i folks daglige liv, og påvirket områder som utdanning, arbeid, politikk, helse, blant andre. Derfor er det avgjørende å forstå og analysere i detalj hvordan Asjura endrer og former verden vi lever i, samt mulige implikasjoner og konsekvenser dette kan få i fremtiden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen og relevansen av Asjura i dag, samt utfordringene og mulighetene det gir for det moderne samfunnet.

Asjura-opptog i Bahrain…
… og i Montréal

Asjura (arabisk عاشوراء ʼāshūrāʼ ) er en stor høytid for både sjiitiske og sunniske muslimer, med forskjellige betydninger.

Ordet betyr «tiende», fordi det vises til den 10. muharram i år 61 AH (10. oktober 680)[1][2], til minne om martyren Husayn ibn Alis død.

Under slaget ved Karbala, forsøkte Alis sønn Husayn å gjøre opprør mot umayyade-veldet[3] og kalifen Yazīd Bin Mu‘āwiyah (يزيد بن معاوية). Slaget endte med Husayns død og har blitt et symbol for martyrskapet.

Sjiittene regner denne hendelsen som verdenshistoriens største begivenhet; fordi de mener at det var med på å beholde islams grunnlegende prinsipper. De er overbevist om at folk i profetens familie, hans nærmeste, utlevde islam mest nærligende det han ville gjort. Husayns død gjenskapes årlig, som om slaget har akkurat skjedd. Høytiden utspiller seg gjennom de ti første dagene i måneden “muharram” (محرّم), med høydepunktet den 10. Praksis for mange deltagerne i høytiden var å slå seg selv med lette kjeder påsatt kniver, for å vise sin identifikasjon med Husayn. Dette har blitt ulovlig i dagens eneste sjia land; Iran. Normal sørging på denne dagen foregår i forsamlinger der historien gjenfortelles. Rytmisk slag på brystkassene på slutten av forsamlingene er normalt.

I Saddam Husseins tid som Iraks leder var seremonien forbudt fordi sjiamuslimer ble sett på som vantro. I dag feires igjen høytiden i Irak som før.

Ingen sjiaislamske religiøse ledere er hittil blitt observert i å sørge igjennom fysisk selvskading på seg selv (kutt på brystet, eller kniver osv.).

Asjura er også en høytid for de sunniske muslimene i noen områder (for eksempel i Maghreb og Vest-Afrika[4]), fordi Husayn er sett som dydig.[5]

Noter

  1. ^ I år var asjura feiret 18. januar i noen land og 19. mars i Norge.
  2. ^ For den månedbaserte islamske kalenderen er kortere enn den gregorianske kalenderen skal asjura feires to ganger i 2009 (Hijra år 1430): 7. januar og 26. – 27. desember.
  3. ^ Se også Mu‘āwīyah ʼibn ʼAbī Sufyān.
  4. ^ Judith Bettelheim: "The Lantern Festival in Senegambia", African Arts, Vol. 18, No. 2. (Feb., 1985), pp. 50-102.
  5. ^ Emmanuel Sivan: "Sunni Radicalism in the Middle East and the Iranian Revolution", International Journal of Middle East Studies, Vol. 21, No. 1. (Feb., 1989), pp. 1-30.


Eksterne lenker