I dagens verden er Arthur Christopher Benson et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Med en gjennomslagskraft som strekker seg til ulike sider av hverdagen, har Arthur Christopher Benson blitt et samlingspunkt for diskusjoner, debatter og refleksjoner. Enten det er spørsmål knyttet til helse, teknologi, politikk eller kultur, har Arthur Christopher Benson klart å skape økende interesse blant mennesker i ulike aldre, yrker og kulturell bakgrunn. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Arthur Christopher Benson til et relevant tema i dag, og utforske de ulike perspektivene og bidragene som dette emnet bringer til vår forståelse av verden rundt oss.
Arthur Christopher Benson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. apr. 1862[1][2][3][4]![]() Crowthorne[5] | ||
Død | 17. juni 1925[2][3][6][7]![]() Oxford[5] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, akademiker, dagbokskriver, skribent ![]() | ||
Utdannet ved | Eton College Magdalene College King's College Temple Grove School | ||
Far | Edward Benson[8][9] | ||
Mor | Mary Benson[8][9] | ||
Søsken | Martin Benson[9] Mary Benson[9] Margaret Benson[9] E. F. Benson[9] Robert Hugh Benson[9] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Ascension Parish Burial Ground, Cambridge | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society of Literature | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Arthur Christopher (A. C.) Benson (født 24. april 1862 i Cambridge i England, død 17. juni 1925 i Cambridge[10]) var en britisk forfatter.
Han var sønn av Edward White Benson, som ble erkebiskop av Canterbury i 1883, og bror til Edward Frederic Benson og Robert Hugh Benson. En onkel var filosofen Henry Sidgwick. Familien Benson var usedvanlig velutdannet og evnerik, men det var også tragedie i dens historie: En sønn og en datter døde unge, datteren Margaret Benson led − som Arthur selv − tungt under en psykisk lidelse. Sannsynligvis var flere av dem manisk-depressive (bipolar lidelse), noe de kan ha arvet fra faren. Ingen av barna giftet seg.[11]
Til tross for sin sykdom ble Arthur en fremragende lærer, og meget produktiv forfatter. Han ble utdannet ved Eton og King’s College i Cambridge.
Fra 1885 til 1903 underviste han selv ved Eton og vendte så tilbake til Cambridge for å forelese om engelsk litteratur ved Magdalene College. Fra 1915 til 1925 ledet han dette College. Fra 1906 var han blant lederne av Gresham's School.[12]
Benson skrev en stor mengde kontemplative essayer og dikt, samt en rekke biografiske verker, blant annet om faren i 1900 og broren Robert Hugo i 1915. Sammen med Reginald Brett utgav han dronning Victorias brev i 1907.
Bensons allment mest kjente verk er diktet «Land of Hope and Glory», som synges til Edward Elgars «Pomp and Circumstance March No 1» på Last Night of the Proms. Hvert år i september avslutter det sommersesongens såkalte promenadekonserter (Proms) i Royal Albert Hall i London. Dette verk ble oppført første gang den 19. oktober 1901. Den er den første av seks marsjer som ble skrevet til kong Edvard VIIs kroning i 1902. Benson la til refrengets tekstlinjer, som innledes med Land of Hope and Glory... Denne kan høres sunget av entusiastiske fotballfans og forekommer i mange filmer og andre sammenhenger og har ofte fått speile kjærligheten til det britiske likesom storslagen feststemning i allmennhet.