I denne artikkelen vil vi utforske og analysere Aron Johansson i detalj. Fra dets opprinnelse til dets relevans i dag, representerer dette emnet et grunnleggende aspekt i det moderne samfunnet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke hvordan Aron Johansson har påvirket ulike felt, fra økonomi til kultur, politikk og teknologi. På samme måte vil vi fordype oss i implikasjonene som Aron Johansson har på folks daglige liv, så vel som dens fremtidige projeksjon. Gjennom kritisk og reflekterende analyse vil vi søke å forstå kompleksiteten og viktigheten av Aron Johansson i den moderne verden, og tilby et helhetlig perspektiv som inviterer til refleksjon og debatt.
Aron Johansson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. jan. 1860[1][2]![]() Ryssby socken[3] | ||
Død | 2. apr. 1936[1][2]![]() Stockholm[3] Jakobs församling[4] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1936–)[5][6] | ||
Aron Johansson (født 11. januar 1860 i Ryssby, Kronobergs län i Småland, død 2. april 1936) var en svensk arkitekt. Han har bl.a. tegnet Riksdagshuset i Stockholm.
Johansson fikk sin utdannelse blant annet ved Chalmerska institutet (1876–80) og Konstakademien (1881–84). De neste fem årene var han på studiereiser i Tyskland, Frankrike, Spania og Italia, de tre siste årene som statens reisestipendiat.
I 1884 ble Johansson tilsatt som arkitekt i Överintendentsämbetet (det som seinere ble Byggnadsstyrelsen). Han ble her betrodd stadig mer sentrale oppgaver. Fra 1890 arbeidet han med riksdags- og riksbanksbygningene på Helgeandsholmen i Stockholm. I begynnelsen var han assistent for Helgo Zettervall, men det ble etter hvert Johansson som sluttførte prosjektene. Bygningene stod ferdig i 1905–06.
Av andre verker nevnes:
Johanssons arkitektur er ofte massivt monumental i imitert renessanse og barokk. Noen bygg er også i jugend.