Arnold Juklerød

I denne artikkelen skal vi se nærmere på Arnold Juklerød, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, har Arnold Juklerød vært i fokus for en rekke debatter og diskusjoner. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Arnold Juklerød, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom detaljert og omfattende analyse håper vi å gi et helhetlig syn på Arnold Juklerød og dets relevans i samtiden.

Arnold Juklerød
Født8. jan. 1925[1][2]Rediger på Wikidata
Drangedal (Telemark)[2]
Død25. jan. 1996[1][2]Rediger på Wikidata (71 år)
Oslo[2]
NasjonalitetNorge
GravlagtKroken kirkegård[1]

Arnold Juklerød (født 8. januar 1925 i Drangedal, lenge bosatt i Kragerø, død 25. januar 1996 på Aker sykehus i Oslo) var en norsk anleggsarbeider som ble kjent for sin kamp mot psykiatrien på 1970-, 1980- og 1990-årene («Juklerødsaken»).

Bakgrunn

I 1968 ble han valgt til å lede foreldreaksjonen mot nedleggelse av Holtane skole i Kragerø, hvor hans yngste datter skulle begynne. Han hevdet at nedleggelsen var i strid med loven, anskaffet seg skrivemaskin og sendte avisene mange leserbrev.

Tre år etter foreldreaksjonen endte en konflikt med kona, Dagmar Juklerød (f. Haugholt) (1925–1998), med at han ble tvangsinnlagt i psykiatrien 22. november 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0 religiøs kverulant type», og ble tvangsmedisinert med legemidlene Trilafon og Akineton og Peragit. Med dette innledet han en kamp mot psykiatrien, som kostet ham både jobb, eiendom og familieliv.

Den 11. august 1995 mottok Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans «vrangforestillinger» i Holtane-saken hadde vært riktige.[3]

Da Juklerød ble utskrevet i 1985 ville han ikke fjerne seg fra sykehusområdet, fordi han ikke fikk fjernet diagnosen «uhelbredelig og alvorlig sinnslidende».

Fram til sin død oppholdt han seg på sykehusområdet i telt og brakker, som en protest mot den norske psykiatrien.

Juklerød-sakens etterspill

«Symptomfri sinnssykdom» (1988)

Det hevdes at Juklerød var frisk før tvangsinnleggelsen. En kommisjon som ble nedsatt i 1988 hevdet at han i verste fall led av en «symptomfri sinnssykdom».

Adferdterapeuten Arild Karlsen kommenterte diagnosen slik: «Den 20.06.88 dukket det opp en rettspsykiatrisk erklæring i Oslo Forhørsrett. Den var undertegnet av psykiater og politilege Karl-Ewert Hornemann og psykiater og overlege Njål Madland. Den tredje psykiateren som tok betaling for å ha deltatt i den judisielle observasjonen, overlege Harald Ø. Reppesgaard, fikk aldri erklæringen til undertegning.»[4]

Krav om ny granskingskommisjon (1996)

Den 7. september 1995 skrev advokat Knut Rognlien i en pressemelding:

I et brev av 11. august 1995 fra Kirke- og Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF) til Arnold Juklerød, innrømmes det at skolemyndighetene handlet i strid med folkeskoleloven da Holtane skolekrets i Kragerø ble vedtatt nedlagt i 1962/68. ... I egenskap av å være formann i Aksjonskomitéen mot nedlegging av Holtane Skole, påpekte Arnold Juklerød de nevnte forhold allerede i 1968. ... Nettopp disse påstandene ble anført som bevis på at han led av «ukorrigerbare paranoide vrangforestillinger» da han ble tvangsinnlagt. ... Den person som protesterte og holdt seg til loven, ble ikke tatt alvorlig, men utdefinert som psykiatrisk tilfelle. Dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende. Departementets nye gjennomgang av saken gjør det nødvendig å fremme krav om offentlig granskning ... Saken viser også at det er påkrevet å rette søkelyset mot hvordan offentlige tjenestemenn møter vanlige folk som protesterer mot overgrep.[5]

Erling Folkvord foreslo i 1996 en granskningskommisjon av Juklerødsaken

Den 14. mars 1996 la Erling Folkvord fra Rød Valgallianse frem et dokument-8 forslag overfor Stortinget om å oppnevne en ny granskingskommisjon av Juklerød-saken.[6] I innstillingen fra Stortingets justiskomité av 9. mai 1996, Innst.S. 186 (1995–96), heter det i ingressen:

Stortinget ber Regjeringen om å oppnevne en granskingskommisjon som skal gjennomgå alle aspekter ved Juklerød-saken og denne sakens utgangspunkt i Holtane-saken. Det er nødvendig at kommisjonen får en bredest mulig sammensetning slik at både de rettslige, de menneskerettslige og de psykiatriske forhold blir belyst.[7]

92 av Stortingets 165 representanter stemte over forslaget den 31. mai 1996. Forslaget ble nedstemt med 86 mot seks stemmer.[8][9]

De som stemte for en granskning, bortsett fra Erling Folkvord, var Børre Rønningen (SV), Ola D. Gløtvold (Sp), John Dale (Sp), Kjell Engebretsen (Ap) og Trond Mathisen (Ap).

Saksordfører var Jan Simonsen fra Fremskrittspartiet. Flertallets begrunnelse for å nedstemme forslaget var, ifølge Simonsen, at det i 1995 kom inn 725 søknader om billighetserstatning fra personer som «føler seg urimelig behandlet av det offentlige», og at de ikke kunne «plukke ut en enkelt sak om et enkelt individ».[8]

Juklerøds journal offentliggjøres (2002)

Den 28. februar 2002 ble en kritiker av norsk psykiatri politianmeldt av datatilsynets leder Georg Apenes, for å legge ut Juklerøds pasientjournal på internett etter avdødes eget ønske.[10] Journalen ble lagt ut den 25. januar 2002, på 6-årsdagen til Juklerøds bortgang, og medførte politirazzia og beslagleggelse av datautstyr.[11][12]

Den 8. november 2005 ble det reist en byste av Juklerød på Gaustad sykehus.[13]

Referanser

  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Arnold Juklerød, (08.januar 1925 - 25.januar 1996).», besøkt 15. august 2021
  2. ^ a b c d Freebase-data fra Google
  3. ^ Det Kongelige Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartement: Nedleggelse av Holtane skolekrets, undertegnet ekspedisjonssjef Hanna Marit Jahr og underdirektør Carolyn Midsem, saksbehandler Else-Brit Nilsen, Refnr 93/5817GrR ebn, 11. august 1995
  4. ^ (no) Arild Karlsen. «Juklerød - "nu" som symptomfri sinnssyk». Besøkt 17. mars 2009. «"Nu" har den symptomfrie sinnssykdommen blitt diktet opp i Norge» 
  5. ^ Knut Rognlien: KUF gir Juklerød medhold: Stortinget ble ført bak lyset, Samfunnsliv, Sosialpsykologisk avis, 60. årg., nr. 14, 20. september 1995
  6. ^ Dok. nr. 8: 70 (1995–96): Forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om at Stortinget skal be regjeringa om å oppnevne en granskningskommisjon til å granske Juklerød-saken, fra dens begynnelse i striden om nedleggelse av Holtane skole og fram til dens avslutning ved Gaustad sykehus' handlinger ovenfor Arnold Juklerød, 14. mars 1996
  7. ^ Innst.S. 186 (1995-96), Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om at Stortinget skal be Regjeringa om å oppnevne en granskingskommisjon til å granske Juklerød-saken, fra dens begynnelse i striden om nedleggelse av Holtane skole og fram til dens avslutning ved Gaustad sykehus’ handlinger overfor Arnold Juklerød. Dokument nr. 8: 70 (1995-96), Stortingets justiskomité, 9. mai 1996
  8. ^ a b Innst.S. 186 (1995-96), Sak nr 4, Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Erling Folkvord om at Stortinget skal be Regjeringa om å oppnevne en granskingskommisjon til å granske Juklerød-saken, fra dens begynnelse i striden om nedleggelse av Holtane skole og fram til dens avslutning ved Gaustad sykehus’ handlinger overfor Arnold Juklerød. Dokument nr. 8: 70 (1995-96), 31. mai 1996
  9. ^ (no) «Melding fra RVs pressekontor 31.mai 1996: Stortinget tør ikke granske Holtanesaka og Juklerødsaka». RVs pressekontor. 31. mai 1996. Besøkt 18. mars 2009. 
  10. ^ (no) NTB (26. januar 2002). «Juklerøds sykejournal på Internett». Aftenposten, 26. januar 2002. Besøkt 17. mars 2009. «Datatilsynet reagerer på at avdøde Arnold Juklerøds journal fra Gaustad sykehus er lagt ut på Internett av en privatperson. Journalen ble lagt ut fredag, da det var seks år siden Juklerød døde, melder Nettavisen.» 
  11. ^ (no) Velaug Lie (29. september 2002). «Politiets beslagleggelse» (på norsk). Norge idag. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. mars 2009. «Politiet beslagla alt datautstyr til Arve Kirkevik fra Osterøy. Dette sto på trykk i Bygdanytt den 27. august d.å. Grunnen til det var at han hadde lagt ut på internett pasientjournalen til Arnold Juklerød.» 
  12. ^ (no) Velaug Lie (25. september 2002). «Politiets beslagleggelse !» (PDF). Norgesavisa Samfunnsliv, organ for mental, sosial og økonomisk nyorientering, 25. september 2002, 67. årgang, side 12. Besøkt 17. mars 2009. 
  13. ^ (no) Arvid Bryne (8. november 2005). «Arnold Juklerød tilbake på Gaustad» (på norsk). Dagbladet. Besøkt 17. mars 2009. «Idag avdukes en byste av den gamle skytebasen på det selvsamme sted han ble fratatt alt, til slutt også livet» 

Eksterne lenker

  • (no) Niels Chr. Geelmuyden (8. februar 1996). «Galskap satt i system» (på norsk). Morgenbladet. Arkivert fra originalen 24. mars 2009. Besøkt 17. mars 2009. 
  • (no) Psykolog og forsker Joar Tranøy (2003). «Ytringskamp fra galehuset» (på norsk). Samtiden, Tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål, nr. 2, 2003 sidene 143-153. Gjengitt på www.barnasrett.no. Besøkt 17. mars 2009. «Vilkårene for ytringsfrihet for innlagte i lukkede psykiatriske institusjoner er vanskelige. For første gang er deler av Arnold Juklerøds pasientjournal brukt til å dokumentere at Juklerøds kamp for ytringsfrihet viser at selv lukkede systemer er sårbare for protest nedenfra formidlet gjennom media.»