I denne artikkelen skal vi se nærmere på Arnold Juklerød, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på dagliglivet, har Arnold Juklerød vært i fokus for en rekke debatter og diskusjoner. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Arnold Juklerød, samt dens mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom detaljert og omfattende analyse håper vi å gi et helhetlig syn på Arnold Juklerød og dets relevans i samtiden.
Arnold Juklerød | |||
---|---|---|---|
Født | 8. jan. 1925[1][2]![]() Drangedal (Telemark)[2] | ||
Død | 25. jan. 1996[1][2]![]() Oslo[2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Kroken kirkegård[1] |
Arnold Juklerød (født 8. januar 1925 i Drangedal, lenge bosatt i Kragerø, død 25. januar 1996 på Aker sykehus i Oslo) var en norsk anleggsarbeider som ble kjent for sin kamp mot psykiatrien på 1970-, 1980- og 1990-årene («Juklerødsaken»).
I 1968 ble han valgt til å lede foreldreaksjonen mot nedleggelse av Holtane skole i Kragerø, hvor hans yngste datter skulle begynne. Han hevdet at nedleggelsen var i strid med loven, anskaffet seg skrivemaskin og sendte avisene mange leserbrev.
Tre år etter foreldreaksjonen endte en konflikt med kona, Dagmar Juklerød (f. Haugholt) (1925–1998), med at han ble tvangsinnlagt i psykiatrien 22. november 1971. Han fikk diagnosen «Paranoia 297,0 religiøs kverulant type», og ble tvangsmedisinert med legemidlene Trilafon og Akineton og Peragit. Med dette innledet han en kamp mot psykiatrien, som kostet ham både jobb, eiendom og familieliv.
Den 11. august 1995 mottok Arnold Juklerød en uforbeholden innrømmelse fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om at hans «vrangforestillinger» i Holtane-saken hadde vært riktige.[3]
Da Juklerød ble utskrevet i 1985 ville han ikke fjerne seg fra sykehusområdet, fordi han ikke fikk fjernet diagnosen «uhelbredelig og alvorlig sinnslidende».
Fram til sin død oppholdt han seg på sykehusområdet i telt og brakker, som en protest mot den norske psykiatrien.
Det hevdes at Juklerød var frisk før tvangsinnleggelsen. En kommisjon som ble nedsatt i 1988 hevdet at han i verste fall led av en «symptomfri sinnssykdom».
Adferdterapeuten Arild Karlsen kommenterte diagnosen slik: «Den 20.06.88 dukket det opp en rettspsykiatrisk erklæring i Oslo Forhørsrett. Den var undertegnet av psykiater og politilege Karl-Ewert Hornemann og psykiater og overlege Njål Madland. Den tredje psykiateren som tok betaling for å ha deltatt i den judisielle observasjonen, overlege Harald Ø. Reppesgaard, fikk aldri erklæringen til undertegning.»[4]
Den 7. september 1995 skrev advokat Knut Rognlien i en pressemelding:
I et brev av 11. august 1995 fra Kirke- og Utdannings- og Forskningsdepartementet (KUF) til Arnold Juklerød, innrømmes det at skolemyndighetene handlet i strid med folkeskoleloven da Holtane skolekrets i Kragerø ble vedtatt nedlagt i 1962/68. ... I egenskap av å være formann i Aksjonskomitéen mot nedlegging av Holtane Skole, påpekte Arnold Juklerød de nevnte forhold allerede i 1968. ... Nettopp disse påstandene ble anført som bevis på at han led av «ukorrigerbare paranoide vrangforestillinger» da han ble tvangsinnlagt. ... Den person som protesterte og holdt seg til loven, ble ikke tatt alvorlig, men utdefinert som psykiatrisk tilfelle. Dette bestyrker mistanken om at psykiatrien også i Norge er blitt brukt på politisk grunnlag overfor opposisjonelle og annerledes tenkende. Departementets nye gjennomgang av saken gjør det nødvendig å fremme krav om offentlig granskning ... Saken viser også at det er påkrevet å rette søkelyset mot hvordan offentlige tjenestemenn møter vanlige folk som protesterer mot overgrep.[5]
![]()
Den 14. mars 1996 la Erling Folkvord fra Rød Valgallianse frem et dokument-8 forslag overfor Stortinget om å oppnevne en ny granskingskommisjon av Juklerød-saken.[6] I innstillingen fra Stortingets justiskomité av 9. mai 1996, Innst.S. 186 (1995–96), heter det i ingressen:
Stortinget ber Regjeringen om å oppnevne en granskingskommisjon som skal gjennomgå alle aspekter ved Juklerød-saken og denne sakens utgangspunkt i Holtane-saken. Det er nødvendig at kommisjonen får en bredest mulig sammensetning slik at både de rettslige, de menneskerettslige og de psykiatriske forhold blir belyst.[7]
![]()
92 av Stortingets 165 representanter stemte over forslaget den 31. mai 1996. Forslaget ble nedstemt med 86 mot seks stemmer.[8][9]
De som stemte for en granskning, bortsett fra Erling Folkvord, var Børre Rønningen (SV), Ola D. Gløtvold (Sp), John Dale (Sp), Kjell Engebretsen (Ap) og Trond Mathisen (Ap).
Saksordfører var Jan Simonsen fra Fremskrittspartiet. Flertallets begrunnelse for å nedstemme forslaget var, ifølge Simonsen, at det i 1995 kom inn 725 søknader om billighetserstatning fra personer som «føler seg urimelig behandlet av det offentlige», og at de ikke kunne «plukke ut en enkelt sak om et enkelt individ».[8]
Den 28. februar 2002 ble en kritiker av norsk psykiatri politianmeldt av datatilsynets leder Georg Apenes, for å legge ut Juklerøds pasientjournal på internett etter avdødes eget ønske.[10] Journalen ble lagt ut den 25. januar 2002, på 6-årsdagen til Juklerøds bortgang, og medførte politirazzia og beslagleggelse av datautstyr.[11][12]
Den 8. november 2005 ble det reist en byste av Juklerød på Gaustad sykehus.[13]