Arne Sucksdorff
_Arne Sucksdorff__ er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra oppdagelsen til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har dette emnet skapt interesse og debatt på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til _Arne Sucksdorff__, fra dens opprinnelse til dens relevans i dag. Vi vil analysere dens innflytelse på kultur, vitenskap, politikk og til og med folks daglige liv. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som eksisterer rundt dette temaet, med sikte på å gi en omfattende og detaljert visjon om dets betydning og innvirkning på samfunnet. Bli med oss på denne oppdagelses- og utforskningsreisen om _Arne Sucksdorff__!
 | Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Artikkelen har noen subjektive vurderinger og analyser. |
| Arne Sucksdorff | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. feb. 1917[1][2][3][4] Gustav Vasa församling[2] | ||
| Død | 4. mai 2001[1][3][4][5] (84 år) Oscars församling[2] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, fotograf, filmklipper, regissør, produsent | ||
| Ektefelle | Astrid Bergman Sucksdorff (1953–1965)[2] | ||
| Nasjonalitet | Sverige[6] | ||
| Utmerkelser | Guldbaggen for beste regi (1965) (for verk: Mitt hjem er Copacabana, tema for: Guldbaggegallaen 1965)[7] | ||
Arne Edvard Sucksdorff (født 3. februar 1917 i Stockholm, død 4. mai 2001 i Stockholm) var en svensk regissør, manusforfatter, fotograf og dokumentarfilmer.
Sucksdorff studerte til å bli fotograf i Berlin. Etter fullførte studier vant han flere fotokonkurranser. Han filmdebuterte med levende bilder i 1938. Han ble den første svensken noensinne som ble tildelt en Oscarpris; prisen fikk han for kortfilmen Människor i stad i 1947. Sucksdorff flyttet til Brasil på midten av 1960-tallet, der han i 1965 laget filmen Mitt hem är Cobacabana, som han senere vant prisen Guldbagge for. Han var gift med Astrid Bergman Sucksdorff i perioden 1951–1964.
Hans navn er også kjent for sin tilknytning til Palmemordet, etter at han ble frastjålet en revolver i 1977 som senere har blitt mistenkt som drapsvåpenet som drepte Sveriges statsminister Olof Palme. Revolveren har fått kallenavnet «Sucksdorffsrevolveren».
Som dokumentarfilmskaper var Sucksdorff kjent for å iscenesette filmene sine. Dette innebar for eksempel at han i En kluven värld fra 1948 puttet de tilsynelatende ville dyrene i et studio og lot reven i filmen drepe kaninen. I tillegg var han kjent for å legge til ikke-diegetisk musikk for å skape en bestemt stemning, og ved hjelp av en narratør fortelle seeren hva kampen mellom dyrene betød. I likhet med John Flaherty fulgte Sucksdorff derfor en tradisjon der man reformidler og pynter på virkeligheten istedenfor å vise den slik den er.
Regi (utvalg)
- 1972 – På jordens baksida
- 1961 – Pojken i trädet
- 1953 – Det stora äventyret
- 1948 – Uppbrott
- 1948 – En kluven värld
- 1947 – Människor i stad
Filmmanus (utvalg)
Bibliografi (utvalg)
- Mark och människor
Referanser
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Arne-Sucksdorff, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b c d Astrid Söderbergh Widding, «Arne Edvard Sucksdorff», side(r) 181, Svensk biografisk leksikon-ID 34675, del av Issue 34, besøkt 3. februar 2017
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 58606
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Arne Edvard Sucksdorff, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sucksdorff-arne-edvard, besøkt 9. oktober 2017
- ^ KulturNav, KulturNav-ID d69c1424-1d5e-42d7-8e0a-e8b7d47b8491, besøkt 9. oktober 2017
- ^ www.nytimes.com
- ^ Guldbaggen.se, «Bästa regi 1965: Arne Sucksdorff / för Mitt hem är Copacabana», besøkt 30. januar 2024
Eksterne lenker
- (en) Arne Sucksdorff på Internet Movie Database
- (sv) Arne Sucksdorff i Svensk Filmdatabas
- (da) Arne Sucksdorff på Filmdatabasen
- (fr) Arne Sucksdorff på Allociné
- (en) Arne Sucksdorff på AllMovie
- (en) Arne Sucksdorff hos The Movie Database