Army Ballistic Missile Agency
I våre dager er Army Ballistic Missile Agency et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden fremveksten har Army Ballistic Missile Agency påvirket ulike aspekter av dagliglivet betydelig, og generert debatter, diskusjoner og endringer på ulike områder. Innflytelsen til Army Ballistic Missile Agency er tilstede i kultur, økonomi, teknologi, politikk og mange andre områder, noe som gjør det til et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Army Ballistic Missile Agency, dens utvikling over tid og dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi diskutere mulige fremtidige implikasjoner Army Ballistic Missile Agency kan ha i vår stadig skiftende verden.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Army Ballistic Missile Agency (Norsk: Hærens ballistiske missilbyrå) er en del av De forente staters armé som på 1950-tallet utviklet ballistiske missiler, herunder mellomdistanseraketten PGM-11 Redstone, Jupiter-C og Jupiter IRBM. Saturn I ble også utviklet her. På denne tiden ble byrået ledet av Wernher von Braun.
ABMA og Jupiter-C
Etter at ABMAs prosjekt ble vraket til bruk til en oppskytning av satellitter av forsvarskomitéen ble arbeidet med romraketter stoppet, og byrået fikk ordre om å sette fokuset på andre typer raketter.
Von Braun valgte å fortsette arbeidet på det som til slutt be Jupiter-C IRBM. Dette var en tretrinns rakett, som tilfeldigvis kunne brukes til å skyte opp en satellitt. I september 1956 ble Jupiter-C skutt opp med en 14 kg tung kopi av en satellitt. Mange mener at ABMA kunne ha sendt en satellitt i bane på dette stadiet om myndighetene hadde tillatt dette. Ett år senere ble Sputnik I fra Sovjetunionen skutt opp.