I dagens verden har Arkoi blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien eller kulturen, er Arkoi et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens implikasjoner i nåtiden og fremtiden, har Arkoi utløst debatt på forskjellige områder, generert motstridende meninger og ført til refleksjon over dens betydning og virkning. Derfor er det viktig å gå dypere inn i studien og analysen av Arkoi, for å forstå dens innflytelse og omfang i den nåværende konteksten. Gitt denne virkeligheten er det nødvendig å nærme seg temaet Arkoi fra ulike perspektiver, for å tilby en global og berikende visjon som tilfredsstiller nysgjerrigheten og interessen til alle lesere.
Arkoi | |||
---|---|---|---|
Αρκοί | |||
![]() Hovedhavnen og landsbyen | |||
Geografi | |||
Øygruppe / del av | Dodekanesene | ||
Areal | 6,697 km² | ||
Lengde | 6 kilometer | ||
Bredde | 2 kilometer | ||
Administrasjon | |||
Land | ![]() | ||
Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
Demografi | |||
Befolkning | 54 (2001) | ||
Befolkningstetthet | 8,06 innb./km² | ||
Posisjon | |||
![]() Arkoi 37°23′N 26°44′Ø | |||
Arkoi (gresk: Αρκοί) er en liten gresk øy som er en del av øygruppen Dodekanesene. Den ligger i den østlige del av Egeerhavet, nær kysten av Tyrkia. Øya tilhører kommunen Patmos, og hadde i henhold til folketelling av 2001 kun 54 innbyggere.
Grunnet den lille befolkningen er det ingen hovedstad, men de fleste innbyggerne bor i nærheten av hovedhavnen mens de øvrige bor spredt rundt på øya. De fleste lever av fiske, geiter eller arbeider i en av øyas fire gjestgivere.
Øya er preget av tørr, berglendt land med lite vegetasjon med unntak av oliventrær og en del hardfør krattskog. Fauna på øya består hovedsakelig av tamdyr som geiter og esler, skjønt hegrer kan tidvis bli sett. Det maritime livet i havnen og buktene rundt øya har ikke blitt rammet så hardt som mange andre greske øyer, og består av en rekke arter av havabbor og snegler.
På høyden med utsyn over hovedhavnen ligger ruiner av et akropolis fra antikken. Selv om lite gjenstår fra dens struktur, er steinene som ble benyttet for å bygge den et godt utgangspunkt for å se solnedgangen over Egeerhavet. Ved den ene enden av øya, mot øya Lipsi, finnes den beste badestranden på øya. Tiganakia, som stranden heter, er liten og noe steinete, men har krystallklart vann og med utsyn over til bukten ved en liten naboøy. Denne stranden kan bli noe overbefolket i høysesongen (juli og august) da dagsbesøkende fra Lipsi kommer over jevnlig.
På den motsatte siden av øya, i retning av Samos, er hva som refereres til som «det italienske fengsel». Landsbybeboerne sier at det ble benyttet under den andre verdenskrig som et fengsel av den italienske hæren som okkuperte øya. Også ved denne enden av øya er det en grotte som inneholder en rekke formasjoner av stalaktitter og stalagmitter. Grotten er eller har vært noe vanskelig å finne da den er noe dekket av oliventrær og andre buskvesker.
Den nærmeste bebodde øya er Marathi, men de nærmeste øyene med en befolkning av en viss størrelse er øyene Lipsi og Patmos.
Det er fergetjeneste som går daglig mellom øyene Samos, Patmos, og Lipsi, foruten også mindre ferger til andre naboøyer som Marathi.