Arkitrav

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Arkitrav, et emne som har fanget oppmerksomheten til både akademikere, vitenskapsmenn og entusiaster. Gjennom årene har Arkitrav spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og påvirket betydelige endringer i måten vi lever og forstår verden rundt oss på. Fra hans spede begynnelse til hans nåværende virkning har Arkitrav satt et uutslettelig preg på historien, og i denne artikkelen skal vi fordype oss i hans komplekse og spennende fortelling. Gjennom detaljert analyse og en dyptgående titt på dets mange fasetter håper vi å belyse dette emnet og tilby et helhetlig syn for våre lesere.

Søyle av dorisk type, og entablement. Engelske termer påført

Arkitrav (fra italiensk architrave, via gresk: archi og latin trabs: «hovedbjelke»),[1] også kalt epistyl, er hovedbjelken av stein som hviler direkte på søylekapitelene i klassisk arkitektur. Bjelken er den nederste, bærende delen av entablementet (det øvre horisontale bjelkelaget i klassisk gresk arkitektur som består av arkitrav, frise og karniss).[2]

I de greske templene, som i hovedsak er laget av kalkstein eller marmor, varierer arkitravblokkenes lengde mellom 2,50 og 4,50 meter. Den lengste arkitraven strekker seg over den brede, midterste inngangen i Akropolis i Athen. Den består av to blokker som ligger inntil hverandre og er 5,43 meter lang, 1,15 meter høy og 1,44 meter bred. I egyptiske templer forekommer arkitraver av betydelig større lengde.

Arkitraven er forskjellig i de forskjellige klassiske søyleordenene. Den doriske arkitraven er slet, og avsluttes øverst med en svakt framspringende list. Under denne springer kortere plater frem, hver med seks dråper under, rett over hver triglyf. De joniske og korintiske arkitravene er oppdelt i to eller som regel tre svakt utspringende felt over hverandre og avsluttes øverst vanligvis med mer eller mindre rikt profilerte lister.

Referanser

  1. ^ «arkitrav», NAOB
  2. ^ Brodby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 14. Sitat: «hovedbjælke i en gesims hvilende på søjlerne»

Litteratur

Eksterne lenker