Aristide Cavaillé-Coll

I dagens verden har Aristide Cavaillé-Coll blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Fra påvirkningen på samfunnet til påvirkningen på populærkulturen, har Aristide Cavaillé-Coll fanget alles oppmerksomhet, generert debatt, refleksjon og analyser. Med en historie som strekker seg århundrer tilbake, har Aristide Cavaillé-Coll satt et uutslettelig preg på menneskets historie, og dens innflytelse fortsetter å være følbar i dag. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene av Aristide Cavaillé-Coll og dens betydning i den moderne verden, analysere dens innvirkning på forskjellige områder og dens relevans for nåtiden og fremtiden.

Aristide Cavaillé-Coll
Født4. feb. 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Montpellier
Død13. okt. 1899[3][4][5][6]Rediger på Wikidata (88 år)
Paris
BeskjeftigelseOrgelbygger, musikkinstrumentmaker Rediger på Wikidata
FarDominique Cavaillé-Coll
SøskenVincent Cavaillé-Coll
BarnEmmanuel Cavaillé-Coll
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière du Montparnasse
UtmerkelserRidder av Sankt Gregor den stores orden
Sankt Sylvester-ordenen
Offiser av Æreslegionen[7]
Signatur
Aristide Cavaillé-Colls signatur
Aristide Cavaillé-Coll på Commons

Aristide Cavaillé-Coll (født 4. februar 1811, død 13. oktober 1899) var en fransk orgelbygger. Han anses som en av de fremste orgelbyggerne på attenhundretallet. Hans banebrytende håndverk og design la en solid standard for orgelbyggingen videre inn i starten på nittenhundretallet. Orgelbyggerbevegelsen forsøkte å vende tilbake til barokkstilen innenfor orgelbygging, men mot slutten av nittenhundretallet ble Cavaillé-Colls design igjen brakt på moten.

Etter hans død videreførte svigersønnen, Charles Mutin, håndverkstradisjonen inn i det tyvende århundret.

Biografi

Cavaillé-Colls gravsted i Paris

Cavaillé-Coll ble født i Montpellier i Frankrike, inn i en familie med en lang rekke av orgelbyggere. Han viste tidlig et stort talent for mekanisk design, noe han gjorde om til utsøkt håndverk under konstruksjonen og byggingen av sine verdensberømte instrumenter. Det sies at orgelbyggingen defineres i tiden før, og tiden etter Cavaillé-Coll. Han bygget "symfoniske orgler", noe som innebærer at orglene kan gjenskape lyder og toner fra andre instrumenter, og kombinere dem.

Hans aller største, og mest berømte orgel er i Saint-Sulpice, i Frankrike. Med sine 100 stemmer og fem manualer, er dette instrumentet en kandidat til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

César Franck sa i sin tid om det beskjedne Cavaillé-Coll-instrumentet ved Église St.-Jean-St.-François i Paris ord som oppsummerte alt byggmesteren prøvde å gjøre: «Mon nouvel orgue? C'est un orchestre!» (Mitt nye orgel? Det er et orkester!)

Cavaillé-Coll var velkjent for sine økonomiske problemer. Byggingen av hans orgler, som ikke ante sidestykke på den tiden, var ikke nok til å balansere bedriftens økonomi.

I 1898 arvet svigersønnen hans, Charles Mutin, bedriften. Han fortsatte med orgelbygging, men i løpet av den andre verdenskrig hadde bedriften så godt som forsvunnet.

Orgeler bygd av Cavaillé-Coll

I Frankrike

Grandes Orgues i Notre Dame de Paris
Saint Ouen, Rouen
Katedralen i Rennes
Katedralen i Angers
Orgelet i den store hall i Moskva-konservatoriet

I Spania

  • Lekeitio: Basílica de La Asunción de Nuestra Señora
  • Madrid: San Francisco el Grande Basilica
  • Alegia: San Juan
  • Azkoitia: Santa María
  • Azpeitia: Basílica de Loyola
  • Getaria (Guetaria): San Salvador
  • Irún: Santa María
  • Mutriku (Motrico): Santa Catalina
  • Oiartzun: San Esteban
  • Pasaia (Pasajes)
  • San Sebastián (Donostia): Résidence de Zorroaga
  • San Sebastián (Donostia): San Marcial d’Altza
  • San Sebastián (Donostia): Santa María del Coro
  • San Sebastián (Donostia): Santa Teresa
  • San Sebastián (Donostia): San Vicente
  • Urnieta: San Miguel
  • Vidania (Bidegoyan), San Bartolomé

I Storbritannia

I Nederland

  • Haarlem: Philharmonie
  • Amsterdam: Augustinuskerk
  • Amsterdam: Joannes en Ursulakapel Begijnhof

I Venezuela

  • Caracas: Iglesia de la Parroquia San Francisco. Used for regular service.
  • Caracas: Iglesia de la Parroquia Altagracia (Inoperative)
  • Caracas: Iglesia de la Parroquia Santa Teresa. Used for regular service.
  • Caracas: Iglesia de la Parroquia San José (In a delicate situation)
  • Caracas: Parroquia La Encarnación del Valle. After several decades of silence, it's been played regularly since in 2011.
  • Los Teques: Catedral

Øvrige

  • Valparaíso, Chile: Iglesia de los Sagrados Corazones (1872)
  • København, Danmark: Jesuskirken (1890)
  • Moskva, Russland: Moskvakonservatoriets store hall (installert av Charles Mutin)
  • Mazatlán, Mexico: Catedral Basílica de la Inmaculada Concepción
  • Fuji, Japan: Haus Sonnenschein http://haussonnen.jugem.jp/
  • Campinas i Brasil: Catedral Metropolitana.
  • Lorena, Brasil: Catedral Nossa Senhora da Piedade
  • Roma, Italia: Chapel of the Casa Santa Maria of the Pontifical North American College
  • Lujan, Argentina. Basilica de Lujan.
  • Campo Largo, Pr -Brasil - Igreja Matriz de Nossa Senhora da Piedade

Referanser

  1. ^ archives-pierresvives.herault.fr
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 14750
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 11048
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cavaille-coll-aristide, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jh4m4q, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 121407518, besøkt 10. oktober 2015
  7. ^ Léonore LH//454/7

Eksterne lenker