Argos Panoptes

I våre dager er Argos Panoptes et tema som er på alles lepper og som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til i dag har Argos Panoptes vært gjenstand for interesse og debatt, og generert flere meninger og standpunkter om saken. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden alle aspekter knyttet til Argos Panoptes, analysere implikasjoner, konsekvenser og mulige løsninger. Fra et kritisk og objektivt perspektiv vil vi nærme oss dette temaet fra ulike vinkler, med sikte på å belyse dets betydning og innflytelse på vårt daglige liv. Langs de følgende linjene vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Argos Panoptes, og oppdage dens innvirkning på forskjellige felt og dens rolle i å forme virkeligheten som omgir oss.

Argos Panoptes var i greske sagn en kjempe med argusøyne som aldri var lukket samtidig. Motivet viser Hermes som hogger ned Argos, framstilt med øyne over hele kroppen, på ordre av gudekongen Zevs til høyre. Kua bak er Io, Zevs elskerinne som Argos skulle overvåke.
Hermes overrekker Argos' avhogde hode til Hera som plasserer øynene i påfuglens hale.[1]

Argos Panoptes (gresk: Ἄργος Πανόπτης), «Argos den altseende»; latin: Argus) var i gresk mytologi et stort monster med hundre årvåkne øyne, argusøyne, over hele kroppen.

Argos var satt av Hera til å passe på en av Zevs' elskerinner, kongsdatteren og nymfen Io,[1] og Zevs ba Hermes om hjelp. Argos' øyne byttet på å sove, så noen var alltid åpne. Dette løste Hermes ved å spille på sølvfløyten sin og lure Argos' øyne i søvn. Noen versjoner forteller også at han snakket øynene i søvn med kjedelig prat. Deretter kappet han hodet av beistet. Øynene ble tatt ut og satt på fjærene til påfuglen, av Hera.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Evensberget, Snorre (1923-2010) (2000). Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen. Oslo: Stenersen. s. 19. ISBN 8272012618. 

Eksterne lenker