Ardea

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Ardea, et tema som har vakt interesse og debatt i samfunnet i nyere tid. Dette er et relevant tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere og allmennheten. Ardea har generert motstridende meninger, har vært et diskusjonstema på ulike områder og har vakt økende interesse i samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Ardea, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi håper at denne artikkelen fungerer som en nyttig og opplysende kilde til informasjon for alle som er interessert i å lære mer om Ardea.

«Ardea» har flere betydninger.
Ardea
LandItalias flagg Italia
Region Lazio
ProvinsProvinsen Roma (–2014)
Storbyområdet Roma hovedstad (2015–)
StatusKommune
HovedstadArdea
Tilstøtende kommunerAlbano Laziale, Aprilia, Pomezia, Anzio, Ariccia, Roma
Postnummer00040
Retningsnummer06
Areal72,09 kvadratkilometer[1]
Befolkning49 057[2] (2023)
Bef.tetthet680,5 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.37 meter
ISTAT-nummer058117
Kart
Ardea
41°37′00″N 12°33′00″Ø
Ardea på Commons
Kirken dedikert sankt Peter.
Area har flere ruiner fra oldtiden og middelalderen.

Ardea er en oldtidsby og en kommune i storbyområdet Roma hovedstad innenfor regionen Lazio i Italia. Den ligger 35 km sør for selve Roma og 4 km fra Italias vestkyst mot Middelhavet. Dens økonomi er hovedsakelig basert på landbruk, men fra og med 1970-tallet har industri fått en stadig større rolle.

Historie

Ardea er en av de eldste byene i vestlige Europa. Den ble grunnlagt en gang på 700-tallet f.Kr. og fungerte som hovedstad for rutulerne, en av de mange italiske stammene i sentrale Italia i oldtiden.[3] Dette folket og byen var omtalt i Vergils epos Æneiden.[4][5]

Etter den romerske erobringen ble Ardea hovedsakelig omtalt i forbindelse med Via Ardeatina, en romersk vei, som byen ga navn til. Lucius Columella (død ca. 70 e.Kr.), romersk forfatter av Romas mest kjente og best bevarte verk om jordbruk, Rei rusticae libri XII, eide en gård her.[6]

I 509 f.Kr. forsøkte Romas siste konge, Lucius Tarquinius Superbus, å storme byen, men greide det ikke og måtte isteden legge den under beleiring.[7] Beleiringen ble forstyrret av en revolusjon i Roma som førte til at kongen ble veltet, monarkiet avskaffet og etableringen av den romerske republikk. En av lederne for revolusjonen, Lucius Junius Brutus, kom til den romeske militærleiren ved Ardea og fikk de over på republikkens side.

I 443 f.Kr. ble byen beleiret av volskere, en annen italiske stamme fra sør, men beleiringen ble brutt av romerske soldater under lederskap av Marcus Geganius Macerinus.

Under den andre punerkrig var Ardea en av de få byene som avslo å gi militær støtte til Roma, og etter den romerske seieren ble byen fratatt sitt selvstyre. På 200- og 100-tallet f.Kr. forfalt byen inntil den under det romerske keiserriket knapt var befolket i det hele tatt. Den romerske forfatteren Columella hadde på 100-tallet e.Kr. eiendom her.[8]

Etter at Vestromerriket falt sammen på 400-tallet ble Ardea forlatt. Den fikk ny vekst først etter 800-tallet. Dets festning huset i 1118 pave Gelasius II og ble senere konkurrert om ulike føydale fyrster i området. I 1419 overlot pave Martin V området til sine slektninger, Colonnaslekten, som i 1564 solgte stedet Cesarini.

I 1816 ble det en frazione (subkommune) av Genzano di Roma (storbyområdet Roma). Fra 1932 ble området drenert og Ardea begynte på nytt å blomstre. Det ble en frazione av Pomezia fra dens opprettelse i tiden rundt 1948 og en uavhengig kommune i 1970. Per 2015 har byen en befolkning på 49 978 innbyggere.[9]

  • En del av oldtidens agger
    En del av oldtidens agger
  • Oldtidsruin
    Oldtidsruin
  • Moderne vei gjennom oldtidsmur
    Moderne vei gjennom oldtidsmur

Referanser

  1. ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019. 
  2. ^ https://demo.istat.it/?l=it.
  3. ^ il sito archeologico di Ardea Arkivert 2017-09-24, hos Wayback Machine., Castrum Inui
  4. ^ Paschalis, Michael (1997): Virgil's Aeneid: Semantic Relations and Proper Names, Clarendon Press, s. 255
  5. ^ Papaioannou, Sophia (2005): Epic Succession and Dissension: Ovid, Metamorphoses 13.623-14.582, and the Reinvention of the Aeneid Walter de Gruyter, s. 192
  6. ^ Levi, Mario Attilio (1968): L'Italia antica: Dall'unificazione della penisola al suo isolamento, A. Mondadori, s. 83
  7. ^ "Lucius Tarquinius Superbus", Unrv.com. 2007
  8. ^ Lucius Junius Moderatus Columella (1745): L. Junius Moderatus Columella of Husbandry, in Twelve Books: and his book, concerning Trees. Translated into English, with illustrations from Pliny, Cato, Varro, Palladius and other ancient and modern authors. London: A. Millar. s. 130.
  9. ^ «Statistisk demografi ISTAT» Arkivert 2. mai 2017 hos Wayback Machine.. Befolkningsstatistikk fra Istituto Nazionale di Statistica, 31. desember 2015.

Eksterne lenker