Denne artikkelen vil ta for seg temaet Arctanderbyen, som har vært gjenstand for interesse og debatt gjennom årene. I dagens samfunn spiller Arctanderbyen en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og påvirker alt fra måten vi forholder oss til andre til våre beslutninger på et personlig og faglig nivå. Dette emnet har vakt nysgjerrighet hos akademikere, spesialister og allmennheten på grunn av dets relevans i dag. Langs disse linjene vil ulike synspunkter og tilnærminger til Arctanderbyen bli utforsket, med mål om å gi et komplett og berikende perspektiv som gjør at leseren bedre kan forstå viktigheten av dette temaet i dagens samfunn.
Arctanderbyen er Norges første hageby[1], beliggende i Ekebergskrenten i Oslo med adresse Svingen 12 til 42, og Egnehjemveien 1 til 44.
Initiativet til Arctanderbyen ble tatt av Egne hjem. Etter en arkitektkonkurranse utlyst av borgermester Sofus Arctander i 1907, ble 29 vertikaldelte tomannsboligene tegnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide, Arctanderbyen ble bygget i 1910-11.[2] Fra Egnehjemveien og mot vest ble Terrasseparken anlagt i 1922, i skrånende terreng ned mot Ribbunggata og Gamlebyen.
Boligene ble bygget etter engelsk mønster. Boligene skulle gi beboerne lys, luft og utsyn og representerer således en tidlig form for sosial boligbygging.
Området har høy arkitektonisk egenverdi samt kulturhistorisk verdi fordi den representerer den første etappe av sosial boligbygging ved Egne Hjem-bevegelsen, og står på byantikvarens bevaringsliste.[3] Arctanderbyen har status som verneverdig i medhold av plan- og bygningsloven (PBL).[4]