Aqua vitae

I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Aqua vitae, med sikte på å gi leseren en fullstendig og detaljert analyse av dette emnet. Fra dens opprinnelse til dens relevans i dag, gjennom dens innvirkning på ulike områder av samfunnet, vil vi fordype oss i en reise der vi vil ta opp dens mange fasetter. Gjennom kombinasjonen av historiske data, aktuelle teorier og konkrete eksempler har vi som mål å tilby en helhetlig visjon som tillater en grundig forståelse av betydningen av Aqua vitae i dagens samfunn. Enten det er en person, et konsept, en date eller et annet element av interesse, er vårt formål å gi leseren de nødvendige verktøyene til å fordype seg i den fascinerende verdenen til Aqua vitae og forstå dens relevans i dag.

To kolber for å destillere «livets vann» i alkymien.

Aqua vitae (også skrevet aqua vitæ; latin, bokstavelig «livets vann»)[1][2] er et gammelt navn fra minst tidlig på 1400-tallet for en konsentrert vannløsning av etanol. Begrepet er et generelt et generisk for alle destillerte former, og kom etter hvert til å referere særskilt til destillerte alkoholkonsentrater.[3]

Aqua vitae var vanligvis fremstilt ved destillasjon av vin, og er noen ganger kalt «Vinens sjel» i engelske tekster. «Vinens sjel» er et spesifikt betegnelse på brandy, destillert gjentatte ganger. Fra 1540-tallet har det fått betydningen brandy, whiskey, etc.[2] På fransk finnes også betegnelsen eau-de-vie for sprit og brandy, bokstavelig betydning «livets vann».[2] Aqua vitae er også opprinnelsen til det norske ordet akevitt,[1] som henviser til skandinavisk krydret brennevin med fra 36 til 41, 5 volumprosent alkohol.[4]

Navnet er familiært tilknyttet til de ledende folkelige brennevinsarter fra spesielle regioner. Whisky (fra gælisk språk uisce beatha, «livets vann») i Skottland og Irland. Når uttrykket brukes i England, refererer det oftest til fransk brandy. Det er acquavite i Italia, okowita i Polen, оковита (okovyta) i Ukraina, акавіта (akavita) i Belarus, og яковита (yakovita) i sørrussiske dialekter.

Referanser

  1. ^ a b «Aqua vitae», Bokmålsordboka
  2. ^ a b c «aqua vitae (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Scully, Terence (1995): The Art of Cookery in the Middle Ages, ISBN 0-85115-611-8, s. 159,
  4. ^ «akevitt», Bokmålsordboka