I dagens verden har Anton Raphael Mengs blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Anton Raphael Mengs blitt et tema for konstant interesse og debatt. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Anton Raphael Mengs satt et uutslettelig preg på ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi grundig utforske viktigheten av Anton Raphael Mengs og analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger. Fra opprinnelsen til transformasjonen over tid, fortsetter Anton Raphael Mengs å være et tema av interesse og relevans, og vekker nysgjerrigheten til både forskere, akademikere og entusiaster.
Anton Raphael Mengs | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 22. mars 1728[1][2][3][4]![]() Ústí nad Labem[5] | ||
Død | 29. juni 1779[1][6][5][7]![]() Roma[8] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, kunsthistoriker ![]() | ||
Embete | |||
Far | Ismael Israel Mengs | ||
Søsken | Theresa Concordia Mengs[9] Julia Charlotte Mengs | ||
Barn | Anna Maria Mengs | ||
Gravlagt | Roma Anton Raphael Mengs' grave Church of Santi Michele e Magno | ||
Utmerkelser | Den gylne spores orden | ||
Anton Raphael Mengs (født 22. mars 1728 i Aussig an der Elbe i Böhmen (dagens Ústí nad Labem, Tsjekkia), død 29. juni 1779 i Roma, Italia) var en tysk maler og kunstteoretiker i nyklassisismen.
Mengs gikk i lære hos sin far, den danske miniatyrmaleren Ismael Mengs (ca. 1688–1764) i Dresden. I store deler av sitt liv arbeidet Mengs enten i Roma eller ved det spanske hoffet. Han tilhørte kretsen rundt Winckelmann og oppnådde internasjonal anerkjennelse. Mengs var svært etterspurt som maler av religiøse og historiske motiv og som portrettmaler.
I 1748 giftet han seg med den italienske modellen Margarita Quazzi med hvilken han fikk tyve barn. Året etter ble han utvalgt til Fredrik August IIs første maler, men tilbragte enda mer tid i Roma og avsa seg sin protestantiske tro. Vatikanet utvalgte ham til leder for deres kunstnerskole i 1754, og der ble han, til tross for at han i noen tilfeller adlød når Karl III av Spania forlangte at han skulle komme til Madrid. I Madrid utførte Mengs noen av sine beste verker. Da han så reiste tilbake til Roma i 1777 var han helt ruinert, og døde under vanskelige forhold i 1779.
Som kunstteoretiker var Mengs eklektiker, og ville kombinere antikk gresk stil; Rafaels uttrykk, Correggios chiaroscuro og Tizians fargeskala.