I dagens verden har Anorakk fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Dens innvirkning dekker ulike samfunnsområder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi grundig utforske fenomenet Anorakk og analysere dets innflytelse på vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i de viktigste detaljene rundt Anorakk, og kritisk undersøke dens rolle i samfunnet vårt. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å gi et mer fullstendig og detaljert blikk på Anorakk, og dens betydning i den moderne verden.
Anorakker og parkaser er ulike typer vindtette ytterplagg i form av jakker eller korte frakker utstyrt med hette.
Anorakker og parkaser var tradisjonelt hettepelser som ble båret av inuitter, aleuter og samojeder.[trenger referanse] Plaggene beskytter godt mot kulde og vind, og ble raskt tatt i bruk av andre som besøkte arktiske strøk.
Moderne plagg i liknende snitt finnes i flere varianter. Anorakkene er fritids- eller turantrekk laget av vindtette tekstiler. De har hette og lommer, men ikke åpning foran og trekkes på over hodet. Parkaser har også hette og lommer, men er i tillegg fôret og har gjerne også belte og lukning foran.
Ordet anorakk er avledet av det eskimoiske anore som betyr «vind».[trenger referanse] Parka stammer fra et aleutisk ord som betyr «ytterplagg av skinn».[trenger referanse]
De opprinnelige anorakkene er laget av varmt skinn, for eksempel fra sel, og foret med pels. De ble regelmessig behandlet med fiskeolje for å holde seg vanntette. De ble blant annet brukt når inuittene jaktet eller reiste i kajakk. Sammen med lange blå holmensbukser er anorakk i dag den vestgrønlandske festdrakt for menn.
Moderniserte anorakker er laget av vanntette tekstiler, men har gjerne pels rundt hettekanten for å verne ansiktet mot kald vind.
På 1960-tallet ble anorakken et av de fremste symbolene på mod-kulturen i England. På 1980-tallet forsvant anorakken igjen men fikk en renessanse på midten av 1990-tallet med bandet Oasis og britpop.
Etter ulykkespåsken 1967 i fjellet ble ideen om den klassiske røde fjellanorakken til i et samarbeid mellom Den Norske Fjellskolen og Røde Kors for at folk skulle synes i fjellet.[trenger referanse]