Anoksi
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Anoksi i detalj. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i historien, evolusjonen og ulike fasetter av Anoksi. Gjennom ulike tilnærminger og perspektiver vil vi analysere dens innvirkning på ulike områder, samt dens innflytelse på samtidens samfunn og kultur. For å tilby en bred og fullstendig visjon vil vi ta for oss både historiske og aktuelle aspekter, og gi leseren en helhetlig oversikt over Anoksi og dens relevans i den aktuelle konteksten.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Anoksi betegner en tilstand der oksygen ikke er til stede. I kjemien brukes uttrykket anoksisk om reaksjoner der oksygen ikke inngår, ofte i forbindelse med reaksjoner der brann eller annen reaksjon har brukt opp tilgjengelig oksygen, slik at videre reaksjon avhenger av andre oksidanter. I biologi brukes anoksisk om livsprosesser der nedbryting i cellene skjer uten oksygen, slik som i dannelsen av melkesyre og gjæring (se også anaerob).
I geologi og økologi brukes uttrykket om hele miljøer. Slike forhold finnes i myrer, dype tjern, på havbynnen og andre steder der det ikke er gjennomstrømming av vann (eller luft). Anoksisk vann kalles ofte for «dødt vann», fordi det ikke finnes synlig liv der. En del arkebakterier kan bruke svovel som oksidanter, og trives under anoksiske forhold (de fleste tåler ikke oksygen i det hele tatt). Det finnes egne biomer av akrkebakterier på slike steder, som lever av å bryte ned organiske stoffer til hydrogensulfid og metan, og etterlater kull. Hydrigensulfidet og metanen som dannes på slike steder kan boble opp og skape en ganske distinkt lukt hvis man rører i anoksiske bunnsedimenter. Slike miljøer er ansvarlig for kulleier og oljereservoarer. Svovelbakterier er ansvarlig for det ikke ubetydelige svovelinnholdet i kull og olje.