For tiden har Ange fått stor aktualitet på ulike områder, og genererer en betydelig innvirkning på samfunnet. Siden fremveksten har Ange utløst en rekke debatter og refleksjoner, og blitt et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten. Dens innflytelse spenner fra kulturelle og økonomiske til politiske og miljømessige aspekter, noe som viser dens betydning i dag. I denne artikkelen vil vi analysere virkningen av Ange og dens rolle i utformingen av ulike scenarier, med sikte på å bedre forstå dens relevans i dag.
Ange | |||
---|---|---|---|
Opphav | Belfort, Frankrike (1970) | ||
Sjanger | Progressiv rock Pop rock | ||
Aktive år | 1970–1995; 1999-i dag | ||
Nettsted | Angemusic, bandets offisielle nettside | ||
Medlemmer | |||
Christian Décamps | |||
Ange er et fransk progrock-band dannet i 1970 av brødrene Francis (keyboard) og Christian (vokalist) Décamps.
Fra begynnelsen av var Ange inspirert av Genesis og King Crimson, og musikken deres er ganske teatralsk og poetisk. Deres første suksess var en cover av Jacques Brel-sangen Ces Gens-Là, på albumet Le Cimetière des Arlequins.
De tre andre medlemmene var i de første årene (vanligvis regnet som deres beste år), var Jean-Michel Brézovar på gitar, Gérard Jelsch på trommer, og Daniel Haas på bass og akustisk gitar.
I 1995, gjorde de sin farvelturné. Christian Décamps ga ut et par album som "Christian Décamps et Fils", før han tok navnet "Ange" in 1999 (han hadde med seg det samme bandet som fra soloalbumene; dette inkluderte blant andre hans sønn, Tristan), med albumet La voiture à eau.
Keyboardlyden av den første epoken i Anges eksistens kan minne om en mellotron, lyden av et viscountorgel kjørt gjennom et hammondorgel, modifisert med romklang. En ordentlig mellotron ble imidlertid brukt på albumet Guet-Apens i 1978.