Andreas av Hellas og Danmark

I denne artikkelen vil vi ta opp temaet Andreas av Hellas og Danmark, som har skapt stor interesse og debatt blant både spesialister og fans. Andreas av Hellas og Danmark har i lang tid vært gjenstand for studier og forskning på ulike felt, og er et tema som overskrider geografiske og kulturelle barrierer. Gjennom historien har Andreas av Hellas og Danmark spilt en avgjørende rolle i livet til mange mennesker, og påvirket alt fra individuelle beslutninger til store verdensbegivenheter. Gjennom denne analysen vil vi søke å forstå betydningen og innvirkningen som Andreas av Hellas og Danmark har hatt på samfunnet vårt, samt utforske nye perspektiver og tilnærminger som lar oss gå dypere inn i dens betydning og relevans i dag.

Andreas av Hellas og Danmark
Født2. feb. 1882[1]Rediger på Wikidata
Tatoi
Død3. des. 1944[1]Rediger på Wikidata (62 år)
Hotel Metropole
BeskjeftigelseOffiser Rediger på Wikidata
EktefelleAlice av Battenberg (1903–1944) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Darmstadt)[2][3]
FarGeorg I av Hellas
MorOlga av Russland
Søsken
7 oppføringer
Konstantin I av Hellas (familierelasjon: eldre bror)
Georg av Hellas og Danmark (familierelasjon: eldre bror)
Alexandra av Hellas og Danmark (familierelasjon: eldre søster)
Nicholas av Hellas og Danmark (familierelasjon: eldre bror)
Alexandra av Hellas og Danmark (familierelasjon: eldre søster)
Princess Olga of Greece and Denmark (familierelasjon: eldre søster)
Christoffer av Hellas og Danmark (familierelasjon: yngre bror)
BarnPrinsesse Margarita av Hellas og Danmark
Prinsesse Theodora av Hellas og Danmark
Cecilie av Hellas og Danmark
Sophie av Hellas og Danmark
Philip, hertug av Edinburgh[2]
NasjonalitetHellas
Kongeriket Danmark
GravlagtTatoi Royal Cemetery
Utmerkelser
6 oppføringer
Andreasordenen
Elefantordenen
Annunziataordenen
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Den sorte ørns orden
Royal Victorian Order
Våpenskjold
Andreas av Hellas og Danmarks våpenskjold
Andreas av Hellas og Danmark på Commons

Andreas av Hellas og Danmark (født 20. januarjul./ 1. februar 1882greg., død 3. desember 1944) av huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg var en gresk prins. Han var sønn av Georg I (1845–1913), konge av hellenerne, og av storhertuginne Olga Konstantinova (1851–1926) av Russland. Prins Andreas var far til prins Philip, hertug av Edinburgh.

Liv og virke

Bakgrunn

Andreas ble født i Athen, og fikk opplæring i engelsk av sine hushjelpere under oppveksten, men nektet å prate noe annet enn gresk med sine foreldre;[4] et språk han behersket bedre enn sine søsken.

Tidlig karrière

Andreas gikk på kadettskole og stabsskole i Athen,[5] men deltok ikke i Balkankrigene mens han jobbet i feltsaniteten.[6] I 1914 hadde Prins Andreas (i likhet med mange europeiske prinser) militære æresposisjoner i både de tyske og russiske rikene, så vel som prøyssisk, russisk, dansk og italiensk ridderskap.[7]

Under første verdenskrig fortsatte han med å besøke Storbritannia, på tross av anonyme anklager i underhuset om at han var en tysk agent.[8]

Ekteskap og barn

Prins Andreas giftet seg med Alice av Battenberg den 6. oktober 1903 i Darmstadt. Påfølgende dag ble to religiøse bryllupsseremonier holdt: én luthersk i den evangeliske slottskirken, og én gresk-ortodoks i det russiske kapellet i Mathildenhöhe.[9] Prinsesse Alice var datter av Louis av Battenberg (senere 1. marki av Milford Haven) og storhertuginne Victoria av Hessen og ved Rhinen, datter av prinsesse Alice av Storbritannia. Slik var prinsesse Alice også oldebarn til dronning Victoria og prins Albert og i arvefølgen til den britiske tronen. Prins Andreas var også i den britiske arvefølgen, dog mye lenger ned på listen, grunnet hans mors opphav fra Georg II gjennom hans eldste datter, prinsesse Anne av Oranien. I tillegg stammet hans far også fra Georg II gjennom to andre døtre: Louise og Mary.

Prins og prinsesse Andreas hadde fem barn:

Referanser

  1. ^ a b The Peerage, oppført som Andrew zu Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, Prince of Greece and Denmark, The Peerage person ID p10076.htm#i100751, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Kindred Britain
  3. ^ The Peerage person ID p10076.htm#i100751, besøkt 7. august 2020
  4. ^ Vickers, p.309
  5. ^ The Times (London), Monday 4 December 1922, p.17
  6. ^ The Times (London), Wednesday 19 March 1913, p.6
  7. ^ Marquis of Ruvigny, The Titled Nobility of Europe (Harrison and Sons, London, 1914) p.71
  8. ^ The Times (London), Friday 23 November 1917, p.10
  9. ^ The Times (London), Thursday 8 October 1903, p.3