Betydningen av Andrea Falconieri i dagens samfunn er ubestridelig. Enten som offentlig person, som debattemne eller som en del av historien, har Andrea Falconieri satt sitt preg på mange menneskers liv. I denne artikkelen vil vi utforske dens innflytelse i forskjellige aspekter, fra dens innvirkning på populærkulturen til dens bidrag på det vitenskapelige feltet. Gjennom dybdeanalyse vil vi bedre kunne forstå rollen Andrea Falconieri har spilt i verden og relevansen den fortsatt har i dag.
Andrea Falconieri | |||
---|---|---|---|
Født | 1580-årene[1]![]() Napoli[2] | ||
Død | 29. juli 1656[3][4]![]() Napoli[5] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, lutenist ![]() | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Lutt |
Andrea Falconieri (ca. 1585 – 1656) var en italiensk luttenist, sanger og barokk-komponist.
På tittelbladene til sine verk beskriver Falconieri seg som Napolitano, det er derfor rimelig å anta at han kom fra Napoli.
Falconeri fikk opplæring i lutt og teorbe, sannsynligvis av Jean de Macque i Napoli, senere av Santino Garsi, luttvirtuos ved hoffet til hertug Ranuccio I Farnese i Parma.
Ifølge Francesco Gasparini var Falconieri i Parma fra 1604, muligens som Garsis etterfølger, selv om han ikke opptrer regelmessig på hertugens lønningsliste før i 1610. I 1614 forlot Falconieri brått Parma, uvisst av hvilken grunn. Nå fulgte mange år med opphold ved ulike italienske byer: Mantova, Firenze, Roma, Modena, tilbake i Parma, og Genova. Innimellom reiste han i Spania og Frankrike.
I 1639 ble han teorbist ved Real Capella di Palazzo i Napoli og slo seg ned i hjembyen for godt. Da kapellmesteren Giovanni Maria Trabaci døde, overtok Falconieri 15. januar 1648 hans post. Falconieri døde under en pestepidemi i 1656.
Falconieri skrev hovedsakelig vokalverk, motetter, madrigaler og villaneller med gitartabulatur, men også enkelte instrumentalverk. Han foregrep utviklingen av triosonateformen og var medvirkende til utviklingen mot homofoni og generalbass, og en instrumentalmusikk som i økende grad ble frigjort fra de vokale musikkformene.