I dagens verden har André Lhote blitt et relevant tema og av generell interesse for folk overalt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har André Lhote tatt en ledende rolle i livene våre, og påvirket alt fra vår måte å jobbe på til våre personlige relasjoner. Denne artikkelen undersøker grundig virkningen og betydningen av André Lhote i det moderne samfunn, og tilbyr en detaljert analyse av dens implikasjoner på ulike aspekter av livene våre. Enten det er André Lhote som en offentlig person, en historisk begivenhet eller et sosialt fenomen, overskrider dens relevans grenser og fortjener å bli undersøkt fra ulike perspektiver.
André Lhote | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. juli 1885[1][2][3][4]![]() Bordeaux[5] | ||
Død | 24. jan. 1962[1][4][6][7]![]() Paris[5] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, grafiker, kunstkritiker, lærer, grafiker, kunstner ![]() | ||
Utdannet ved | école des beaux-arts de Bordeaux | ||
Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
André Lhote (født 5. juli 1885 i Bordeaux, død 24. januar 1962 i Paris) var en fransk maler og teoretiker.
Han lærte seg treskjæring fra han var tolv år gammel, da faren sendte ham i lære hos en møbelsnekker. Tanken var at han skulle blitt trekunstner. Han begynte på École des Beaux-Arts i Bordeaux i 1898 og studerte dekorativ skulptur til 1904.[9]
Mens han var der, begynte han å male på fritiden. Han dro hjemmefra i 1905, flyttet inn i sitt eget studio for å vie seg helt til maling.
Han var influert av Paul Gauguin og Cézanne og holdt sin første enmannsutstilling i Galerie Druet i 1910, fire år etter at han hadde flyttet til Paris.[10]
Han startet karrieren som autodidakt og innen den fauvistiske retning, men ble raskt opptatt av kubismen. Den utviklet han på sin egen måte, uten å helt abstrahere figurer og andre elementer i bildene sine. Han var kunstkritiker for Nouvelle revue française og ga ut flere avhandlinger om sider ved kunsten.
Ved første verdenskrigs utbrudd ble Lhote innkalt, men ble dimittert i 1917 innen krigsslutt. Han ble deretter delaktig i en kunstnergruppe bestående av kubister med støtte fra Léonce Rosenberg.
Han startet et eget akademi i 1922, og en rekke norske malere var hans elever. Han fikk dermed innflytelse på også den norske malestilen i mellomkrigstiden. Blant elevene var Henrik Finne, Ridley Borchgrevink, Leon Aurdal, Bernt Clüver, Sigurd Danifer, Trygve Torkildsen, Charlotte Wankel, Georg Backer Berg, Nils Krantz, Inger Sitter, Aage Storstein, Alf Krogh Holt og Olaf Willums. Fra andre land hadde han elever som Else Hertzer, Tamara de Lempicka, Henri Cartier-Bresson, Alf Bayrle, Fred Klein og William Klein, Gerhild Diesner, Oswald Petersen og Wilfried Kirschl.
Lhote er representert også i Nasjonalgalleriet.
Han var gift med Marguerite Hayet (1898–1978).[11]
Han ble begravet på Cimetière Montparnasse i Paris.