Emnet for Anders Berg Bull er et som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i det siste. Med sin relevans i dagens miljø er det ikke overraskende at det har blitt gjenstand for en rekke debatter og analyser. Betydningen av Anders Berg Bull strekker seg til ulike områder, fra politikk til populærkultur, og påvirker våre oppfatninger og beslutninger. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Anders Berg Bull, og undersøke dens innvirkning og relevans i det moderne samfunn. Gjennom en omfattende og kritisk tilnærming tar vi sikte på å kaste lys over dette emnet og gi en dypere forståelse av dets betydning og implikasjon i våre daglige liv.
Anders Berg Bull | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 15. august 1813 Tønsberg Færder | ||
Død | 17. juni 1877 (63 år) Nøtterøy | ||
Beskjeftigelse | Skipsreder | ||
Ektefelle | Mathea Freland | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Ordfører i Nøtterøy kommune | |||
1868–1876 | |||
Forgjenger | Anders H. Gundersen | ||
Etterfølger | Peter Michael Bugge | ||
Anders Berg Bull (født 15. august 1813 i Tønsberg, død 17. juni 1877 på Nøtterøy) var en norsk skipsreder og forretningsmann. Han var ordfører på Nøtterøy 1868–1876.[1]
A. B. Bull seilte som skipper, men i 1850 anla han en skipsbedding ved Vallø saltverk. Det første skipet som gikk av stabelen var «Wilhelm Tell», angivelig navngitt til ære for de sveitsiske arbeiderne på saltverket. Etter bare ti år ble verftet nedlagt, men Bull flyttet virksomheten sin til Fagerheim på Nøtterøy, ved siden av det allerede eksisterende verftet på Kaldnes. Blant annet så verdens første tankskip dagens lys på «Bulleverven».[2]
Ved siden av skipsverftet drev han også en dampsag og trelastforretning. På sin eiendom på Kaldnes, «Fagerheim», bygde Bull en staselig hovedbygning.
A. B. Bull satt som ordfører i Nøtterøy herredsstyre i tre perioder, fra 1868 til 1876.
Han ble i 1840 gift med Mathea Freland fra Hurum. De hadde ingen barn, men pleiedatteren Thea Bull ble gift med lærer Jonathan Johnson, ordfører på Nøtterøy 1898–1916.
Kjartan Dale (1997). «...en Gevinst for et Land...». Njotarøy: 21–30. Årsskrift for Nøtterøy Historielag