I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Anbud, som har vakt stor interesse i dagens samfunn på grunn av dets relevans og gjennomslagskraft på ulike områder. Anbud er et tema som har skapt kontrovers og debatt, samt vekket interesse hos eksperter og spesialister på området. Langs disse linjene vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Anbud, undersøke dets opprinnelse, evolusjon, implikasjoner og mulige løsninger. Det er ingen tvil om at Anbud representerer et tema av stor betydning i den aktuelle konteksten, så det er viktig å utdype forståelsen og analysen.
Anbud (juridisk) er det tilbud som blir inngitt av en anbyder i en anbudskonkurranse. Noe av det særpregede ved en anbudskonkurranse er at det er forbudt å forhandle om anbudet og å endre anbudet etter anbudsfristens utløp. Dette er i motsetning til konkurranser med forhandlinger der partene forhandler om tilbudet etter at det er gitt inn.
Skillet mellom disse såkalte anskaffelsesprosedyrene er viktig i regelverket for offentlige anskaffelser. Over visse beløpsgrenser («terskelverdier») er det påbudt med anbudskonkurranser og da kan konkurranser med forhandlinger bare unntaksvis bli benyttet.
For bygge- og anleggsprosjekter finnes to Norsk Standard (NS) for disse to typer konkurranser. Dette er NS 8400 og NS 8410, men disse standardene kan bare brukes av private oppdragsgivere.
I dagligspråket brukes ofte ordet anbud også om tilbud som innhentes og som det er meningen å forhandle om.[trenger referanse] I politisk språkbruk er «sette ut på anbud» ofte brukt om å konkurranseutsette en tjenesteytelse som har vært levert av ansatte i det offentlige.