Amundsenkrateret
I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Amundsenkrateret, analysere dens innvirkning på dagens samfunn og dens relevans i ulike sammenhenger. Amundsenkrateret har vært gjenstand for diskusjon og debatt gjennom historien, og har vært et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker, fra eksperter på området til allmennheten. Gjennom årene har Amundsenkrateret utviklet seg og tilpasset seg de skiftende virkelighetene i den moderne verden, og spilt en grunnleggende rolle i måten vi forstår og konfronterer ulike utfordringer på. Gjennom en detaljert og uttømmende undersøkelse av Amundsenkrateret søker vi å belyse dens mindre utforskede dimensjoner og tilby nye perspektiver som beriker debatten rundt dette temaet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Amundsenkrateret er et stort månekollateringskrater som ligger nær månens sørpol, oppkalt etter den norske oppdageren Roald Amundsen. Den ligger langs den sørlige månelemmen, og blir sett på siden av en observatør på jorden.
I 1961 godkjente IAU 17 nye navn på formasjoner funnet på de første fotografiene av Månens bakside tatt av den sovjetiske månesonden Luna 3 i 1959. I 1964 kom en liste på over 60 nye navn på overflatetrekk på Månens forside, hvor tre var norske: Abel etter Niels Henrik Abel, Amundsen etter Roald Amundsen og Nansen etter Fridtjof Nansen.