I dagens verden har Amnesti blitt et tema med stor relevans og oppmerksomhet. Siden fremveksten har Amnesti fanget interessen til eksperter, forskere og allmennheten, og generert et bredt spekter av debatter, teorier og meninger. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på kultur eller sin relevans i historien, fortsetter Amnesti å være gjenstand for analyse og diskusjon på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Amnesti, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens verden, for å gi en omfattende visjon om dette spennende og kontroversielle emnet.
Amnesti er beslutningen der et lands regjering eller parlament, eller andre myndigheter, vedtar at en person eller gruppe personer ikke skal straffeforfølges for en gitt gruppe handlinger. Ordet har samme rot som amnesi, som betyr glemsel eller hukommelsestap.
For at det skal være snakk om amnesti må beslutningen ha en form for tilbakevirkende kraft. Det er ikke amnesti når fartsgrensen blir satt opp fra 60 til 80 km/t, fordi denne beslutningen kun har rettslig virkning fremover i tid. Dette er ikke amnesti fordi de som tidligere har kjørt i sonen i 75 km/t fortsatt kan straffeforfølges.[trenger referanse]
Benådning innebærer, i Norge, en fritakelse for konsekvensene av dommen -- man slipper å sone straff. Et amnesti innebærer ikke bare fritakelse for straff, men også anser det underliggende lovbruddet ugjort eller glemt. En benådning vil vanligvis ikke utslette dommen, bare (i Norge) føre til en anmerkning i Strafferegisteret om at personen er benådet.[1]
Et amnesti kan inneholde elementer av benådning, hvis det også innebærer at den som er dømt for forholdet det innføres amnesti for skal løslates.
I Norge er kun benådningsmyndigheten nevnt spesifikt i Grunnloven, og denne myndigheten er lagt til Kongen.[2] Retten til å gi amnesti faller under den generelle myndigheten til å gi lover, og hører derfor under Stortinget.[3]
Justisdepartementet har imidlertid antatt at for mindre amnestier, som f.eks. våpenamnesti, kan den samme effekt oppnås ved at Kongen i statsråd eller Riksadvokaten instruerer påtalemyndigheten om at straffeforfølgelse ikke skal skje.[4]